Fra mobbeoffer til forbilde

VONDE MINNER: Prableen Kaur (18) ble mobbet under oppveksten i Lørenskog. ? Her husker jeg at jeg pleide å sitte noen ganger, og så på de andre barna, forteller hun imens hun sitter bak Finstad barneskole i Lørenskog. Foto: Rita Paramalingam

VONDE MINNER: Prableen Kaur (18) ble mobbet under oppveksten i Lørenskog. ? Her husker jeg at jeg pleide å sitte noen ganger, og så på de andre barna, forteller hun imens hun sitter bak Finstad barneskole i Lørenskog. Foto: Rita Paramalingam

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Møt Prableen Kaur (18) fra Lørenskog, bystyremedlem i Oslo Ap, Utøya-overlevende og mobbeoffer.

DEL

Jeg møter Prableen Kaur (18) på Kaffebrenneriet i Universitetsgata i Oslo. Mannen bak kassa smiler og spør om hun skal ha kakao med krem i dag også.

Prableen er bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Oslo, går sisteåret på Oslo katedralskole og er en av de som overlevde massakren på Utøya 22. juli. Hun er dessuten fra Romerike.

– Jeg gikk på Finstad barneskole og Hammer ungdomsskole, forteller hun.

Aktiv i politikken

Etter det bosatte hun seg i Oslo og ble aktiv i politikken. Etter valget i 2011 ble hun valgt inn som det yngste medlemmet i bystyret i Oslo med hele 3.856 personstemmer.

– I det siste har jeg bodd mer hos foreldrene mine på Lørenskog, de har hatt lyst til å ha meg hos dem etter det som skjedde på Utøya, sier Prableen.

Rett etter å ha kommet hjem fra terroren på Utøya, skrev Prableen et blogginnlegg som ble delt flere tusen ganger på sosiale medier over hele verden. Men, vi skal ikke snakke om hvordan hun overlevde ved å spille død, vi skal snakke om hvorfor hun flyttet fra Romerike.

– Noe stemte ikke

De 16 første årene av sitt liv tilbrakte hun i Lørenskog, og minnene er ikke udelt positive.

– Jeg opplevde både å bli holdt utenfor og å bli mobbet for hodeplagget mitt, sier hun.

– Jeg passet ikke inn, noe stemte ikke med meg eller så var det noe som ikke stemte med de andre, legger hun til.

Da Prableen gikk i 5. klasse på Finstad ungdomsskole bestemte hun seg for å bruke turban. I sikhismen er turbanen påbudt gutter, men hodeplagget er kjønnsnøytralt og kan benyttes av jenter også.

– Turbanen for meg handler om ytringsfrihet, likeverd, likestilling og demokrati, forteller den 18 år gamle Katta-eleven.

Turbanen brukes også av praktiske årsaker for å holde det lange uklipte håret oppe.

– Det er ganske deilig om sommeren i hvert fall, smiler Prableen.

– Men, i tillegg til at verdiene turbanen står for er viktige for meg å fronte, føler jeg også at den har blitt en slags identitetsmarkør.

Kom gråtende hjem

Mobbingen startet dog før hun tok i bruk turbanen.

– Da jeg gikk i 3. klasse spurte rektor foreldrene mine om jeg ikke kunne finne noen andre å leke med.

Foreldrene hadde da tatt opp mobbingen med skolen.

– Jeg sa ifra til lærerne, men de tok det ikke seriøst nok, selv om det noen ganger var veldig åpenbart. Du lærer å takle ensomheten og gjøre deg liten, sier hun.

Men, hun legger også til at man blir flinkere på andre arenaer.

– Jeg har holdt på med både dansing, svømming, musikk og spilt håndball.

Prableen kan fortelle at de var en veldig sammensveiset jentegjeng på håndballaget. Hun sluttet da hun var 16.

– Jeg ble også bedre kjent med folk i sikhmiljøet og de som var iført turban der viste jo at det gikk bra med dem som voksne, forteller Prableen.

Bedre på ungdomsskolen

På Hammer ungdomsskole ble situasjonen litt bedre, spesielt en venninne ble opprørt og sur av å se mobbingen, og spurte om Prableen ikke hadde tenkt til å gjøre noe med det.

– Vi tok det opp med lærerne igjen, og det gjorde vondt verre på noen måter, forteller hun.

Klassekameratene ble da utstyrt med en «hvordan-våger-du-å sladre-på-oss-holdning», men det resulterte i det minste i at Prableen fikk et bedre forhold til lærerne.

Kjeks med lærerne

– Lærerne begynte å ta meg til siden og spurte om det gikk bra, jeg spiste til og med kjeks med dem, smiler Prableen.

Hun forteller at hun ble sett på som en smisker.

– Men egentlig så tok lærerne bare vare på meg.

Hun var også flink på skolen og etter grunnskoleutdanning i Lørenskog førte veien videre til Oslo katedralskole.

– Det var en skikkelig overgang å flytte til Oslo. Første skoleuke opplevde jeg å bli inkludert på en helt annen måte enn jeg var vant til, forteller hun.

Et forbilde

Jeg spør Prableen om hvordan det føles å gå fra å være et mobbeoffer til å ha mange som ser opp til henne for det hun har oppnådd. Hun forteller beskjedent at det hadde hun aldri sett for seg.

– Jeg er veldig smigret og ydmyk, det er motiverende og det får meg til å ville fortsette med det jeg holder på med, forteller Prableen.

Dette er ei jente, som til tross for å ha blitt utsatt for psykisk og fysisk mobbing, utstråler styrke og sinnsro.

Hun etterlyser mer mobbekompetanse i skolen og ansvar fra mobbernes foreldre.

– Jeg har lært at det ikke holder med antimobbekampanjer. Skolen må få mer kompetanse, lærerne på gripe aktivt inn og ikke minst på foreldrene til mobberne ta ansvar. Mobbing er ikke noe som skal tas tak i senere, det må forebygges.

Artikkeltags