– Jeg er ikke så glad i det offentlige, forteller "Eivind" .

Den verste opplevelsen hans var da han var hos en psykolog og ville snakke om at han rusa seg.

– Hun ville ikke snakke med meg om det, og sa at hvis jeg ikke slutta å ruse meg så fikk jeg ikke komme tilbake.

20-åringen fra Lørenskog har ikke brukt amfetamin det siste året, men han takker ikke barnevernet for at han har klart det.

– Jeg har vært på oppbevaring, ikke behandling, mener han.

Barnevernsbarn

"Eivind" begynte så vidt å røyke hasj da han var 11. Etter et og et halvt års tid begynte han med amfetamin.

Da han var 13 år var han borte hjemmefra flere dager om gangen. Han kom bare hjem for å spise.

– Det er vanskelig nok å ha en tenåring i huset om han ikke skal ruse seg også, sier "Eivind" medfølende.

En dag han kom hjem etter å ha vært borte en uke i strekk ble han hentet av politiet.

– De kjørte meg til utredning, og sendte meg videre til barnevernet, forteller han.

Etter det var "Eivind" et "barnevernsbarn". Han har flyttet rundt mellom forskjellige institusjoner på Østlandet. Det første stedet han bodde ble det første stedet han kom bort i ecstasy.

Når helgen kom dro han på perm til Oslo for å ruse seg med kameratene. Når han kom tilbake måtte han ta en urinprøve. Den var alltid positiv, men neste helg fikk han perm igjen.

– Vi hadde mange vikarer og de var veldig lett å lure. Jeg kunne sitte og snakke med dem mens jeg var rusa på ecstasy uten at de merket det. Jeg har aldri vært så mye rusa som da jeg bodde i institusjon.

Medisinerte seg selv

Selv om de visste at han rusa seg, fikk han ikke hjelp til å slutte.

– Det er alltid en grunn til at man forsetter å ruse seg, det må folk ta i betraktning.

Han var utenfor på skolen, klarte ikke henge med. På barneskolen ble han testet for ADHD. Svaret var negativt.

– Jeg har alltid trodd jeg har hatt det, jeg da. Noe må det ha vært, man skal jo ikke ha det sånn som jeg hadde det.

Dopet ble en slags selvmedisinering. Når han rusa seg følte han seg bedre. Så var det ikke verdt det lenger.

– De som sier at de klarer å styre dopet, som ikke lar dopet styre seg, juger.

Etter en stund begynte han å få angst.

Psykoser og angst

– Ulike typer rus ga forskjellig typer angst. Ecstasy kjenner du skikkelig, det er noe dritt. Da fikk jeg dødsangst. Noen ganger da jeg la meg så jeg et hvitt lys som kom mot meg.

"Eivind" bor i en sokkelleilighet rett utenfor Romerike. Det går bra med ham nå. Det er sosialkontoret som betaler for leiligheten hans, men om ikke lenge skal han få seg jobb.

Han glemmer allikevel ikke hva han har vært gjennom. Som reaksjonene etter flere døgn på amfetamin.

– Det er helt jævlig. Noen ganger kunne jeg tro at huset var omringa av sånne swat-team fra film. Det er som å drømme mens man er våken. Og når du våkner igjen, er det vanskelig å skille hva du har innbilt deg og hva som er virkelig.

Amfetamin eller speed, som det ofte kalles, virker oppkvikkende. Bruker man det i større doser kan man holde seg våken flere dager i strekk. Man kan bli pratsom, rastløs og opphisset. Mange blir aggressive og fiendtlige.

Kroniske brukere, som "Eivind" var, kan utvikle akutte psykoser. Det betyr at man får vrangforestillinger, blir paranoid eller får andre symptomer på sinnssykdom. Som oftest går dette over. Men for noen utløser rusbruken en sinnslidelse som ligger latent, og de forblir syke.

– De gangene jeg kom tilbake til instutisjonen med psykose, ga barnevernet meg noe å sove på. Da var de gode å ha.

Ble skrevet ut

En dag var "Eivind" hjemme i leiligheten sin. Det var slutt med dama, han var sliten, rusa og hallusinerte.

– Jeg begynte å rasere leiligheten, og til slutt løp jeg ut på gata i bare joggedress og slippers. Jeg var helt gæren, forteller han.

Det endte med at han ble tatt av politiet.

– Da jeg ble pågrepet fikk jeg trykkskader, og jeg var helt dehydrert. Jeg våkna på sykehuset med håndjern på og det satt politi ved senga mi.

Da foreldrene kom på besøk spurte en representant fra barnevernet om de ville ha med seg sønnen hjem.

– Faren min sa ja, han ville jo bare hjelpe meg. Da var barnevernet skikkelig lure, for da han sa ja slapp de å ha ansvar for meg lenger.

Da var "Eivind" 17 år. Han fortsatte å bruke amfetamin.

– Før jeg ble skrevet ut av barnevernet, søkte jeg om plass i Put (Psykiatrisk ungdomsteam).

Put har begrensede plasser. Men da "Eivind" endelig fikk komme dit ble han igjen testet for ADHD. Denne gangen fikk han bekrefta det han hadde mistenkt hele tiden, han har ADHD. Det ble redningen. For å få medisin måtte han være rusfri.

Kjip vei tilbake

– Det tok over et halvt år før jeg fikk noe som helst ut av det å ikke ruse meg.

– Du slutter å stole på folk, du slutter å stole på deg selv. Jeg ble veldig inneslutta.

"Eivind" har måttet kutte helt med de kameratene som driver med dop.

– Jeg har fortsatt sosial angst, sier han.

Selv om psykosene er borte møter han fremdeles opp på Put en dag i uka.

– Jeg har hørt om mange som har gått til sak mot barnevernet, men det nytter ikke å være bitter. Jeg vil bare fortsette med livet mitt, jeg. Jeg er overlykkelig for at jeg har kommet meg ut av det.