Til daglig rir Malin ved Skedsmo Rideklubb, noe hun har gjort i syv år.
Hun så at det en dag var hengt opp en lapp i stallen med følgende beskjed om at alle som ville, kunne få hesten deres gratis tolket.
– Siden hun ikke tok betalt tenkte jeg at det kunne være morsomt å prøve, sier Malin som egentlig ikke tror på det omstridte fenomenet.
Dyretolkeren fikk lov til å hilse på hingsten, og gikk deretter inn i ett annet rom og "snakket" med hesten derfra.
– Dyretolken sa ting som at Solid var glad i alle som brydde seg og at han likte gulrøtter. Alt stemmer jo, men det jeg ble mest forbauset over er at hun følte smerte i høyre ben. Der har Solid tidligere operert, forteller Malin. Hun har ingen ideer om hvordan dyretolker finner slik informasjon, og har heller ikke lyst til å få vite det. Om hun vil gjøre det igjen, er hun ikke så sikker på.
– Hva kan jeg si, jeg er vel åpen for litt alternativte ting, og hvis omstendighetene er der kan det hende jeg velger å gjøre det en gang til, ler Malin.
Tilfeldig valg
Nina Sandbakk (34) er derimot sterk i troen, og i ferd med å avslutte sin utdannelse ved Sissel Granas Dyretolkskolen i Horten, og ved en tilfeldighet valgte hun denne veien.
– Jeg leste om dyretolkeren Sissel Grana i et blad hos frisøren, da hunden vår Minnie hadde atferdsproblemer, og jeg ville ha et svar på hvorfor hun oppførte seg slik som hun gjorde, forteller Nina Gustavsen Sandbakk og avslører at hun var veldig skeptisk i starten.
Møtet med henne ble nok til å overbevise Nina om at det ligger noe mer bak dyretolkning enn det folk flest tror.
Til sommeren kan hun selv kalle seg en profesjonell dyretolk og gi egne kurs.
For henne er det å være dyretolk å gi eier og dyr en liten dytt, slik at forholdet mellom dem kan bli enda bedre.
– Det er helt klart at jeg og Minnie har ett mye bedre forhold nå i dag, legger Nina til.
Sjette sans
Gjennom meditasjon og telepatiske evner har hun over 200 dyresamtaler på samvittigheten.
Ved bruk av et bilde og et rolig miljø kan hun få frem de underligste ting hunden eller hesten din tenker på.
– Jeg starter alltid å spørre om å få lov til å snakke med dyret og jeg snakker kun med dyr som har eiere, sier hun. I samtalen kan hun få informasjon om dyret ditt har helseproblemer, om den trenger koseprat eller om de trives der de befinner seg.
– Når jeg er i en samtale, skriver jeg alltid ned hva jeg føler og hører. Jeg er enig i at det egentlig er litt sprøtt, ler hun.