– Når vi får inn slike saker, slipper vi alt vi har i hendene. Dette er saker som krever øyeblikkelig hjelp, sier seksjonsoverlege ved barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus, Reidar Due.

De typiske skadene legene ser etter er blåmerker, sår og brudd.

– Vi ser også etter tegn som kan skyldes omsorgssvikt, som råtne tenner og vitaminmangel. Det er ingen skadetype som er sikre tegn på mishandling. Vi ser på skadetypen kombinert med sykehistorien og det kliniske helhetsbildet, forklarer Due.

LES OGSÅ: Mener foreldre slipper unna

Eget barneteam

Mellom 50 og 60 barn i alderen 0 til 18 år kommer hvert år til Ahus med skader som man mistenker er påført av foreldre og nære omsorgspersoner.

De aller fleste barna er henvist fra eksterne instanser som politi, barnevern, fastlege, helsesøstre, legevaktleger og påtalemyndighet, men de kan også være henvist fra andre leger ved sykehuset.

Due legger til at Ahus ikke undersøker barn hvor det er mistanke om seksuelle overgrep. Disse barna henvises videre til Oslo universitetssykehus.

Barna blir undersøkt av et eget sosialpediatrisk team som er tilknyttet barnemottak og består av fire leger, flere sykepleiere og en sekretær. Samtlige har kompetanse på voldskriminalitet og vet derfor hva de skal se etter.

– Voldsutsatte barn kan ha et vidt spekter med skader. Vi starter en undersøkelse med å få barnet til å føle seg trygt. Dette gjøres ved å samtale rolig med barnet, forteller Due.

Legene gjør en vanlig undersøkelse, men ser også etter andre tegn som kan skyldes vold.

– Vi ser på gangmønster. Voldsutsatte barn kan ha blitt påført skader som for eksempel gjør at de halter. Vi tar bilde av skjelettet for å se etter tidligere brudd eller nylig oppståtte brudd. Det er også grunn til bekymring dersom et barn har vært ofte på sykehus de siste årene, sier Due.

Skylder på uhell

Hos spedbarn og småbarn ser teamet etter blødninger på netthinnen som kan oppstå ved såkalt «shaken baby syndrom», det vil si at barnet har blitt ristet. Skolding med varmt vann og blåmerker på ryggen er også skader som kan bety at barnet er utsatt for mishandling.

Barna undersøkes med foreldre og/eller barnevern til stede.

– Vår oppgave er å finne ut hvordan barnet kan ha fått et blåmerke på ryggen eller om bruddet faktisk skyldes at barnet falt ned fra sofaen, slik foreldrene hevder.

Seksjonsoverlegen mener helsepersonell har fått mer kunnskap om hvordan man skal behandle voldsutsatte barn i løpet av de siste årene.

– Bevisstheten rundt mishandling av barn har økt. Vi er blitt mye flinkere til både å se og snakke med disse barna, sier seksjonsoverlegen.

Ifølge Due er psykisk utviklingshemmede barn mer voldsutsatt enn andre barn. Det er også innvandrere.

– I andre kulturer er det ikke uvanlig å bruke avstraffelse som en del av barneoppdragelsen, sier Due.

Meldeplikt

Alle skader som avdekkes dokumenteres med foto og skisser. Rapporten som skrives, skal ikke sendes barnas hjemadresse. Bilder og dokumenter gis kun ut til politi eller barnevern dersom det foreligger en skriftlig begjæring.

Due understreker at det er instansen som henviste barnet som «eier» saken og dermed har hovedoppgaven med å følge opp. Samtidig har all helsepersonell som er i kontakt med mulig voldsutsatte barn, plikt til å bidra til å beskytte barnet mot videre mishandling og vanskjøtsel.

– All helsepersonell har selvstendig meldeplikt til barnevernet dersom det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. I tilfeller der sykehusinnleggelse og/eller det å gi opplysninger til barnevernet ikke gir barnet tilstrekkelig og rask nok beskyttelse, skal det meldes ifra til politiet, sier Due.