– Det er uheldig at så få familievoldssaker ender i dom. Når en kvinne går til anmeldelse av vold er det i håp om å få en oppreisning for det hun har vært utsatt for. En dom er derfor viktig, det er en oppreisning for den voldsutsatte og en anerkjennelse i form av å bli trodd, sier leder av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.

Uheldige holdninger

I motsetning til politimesteren på Romerike er hun ikke overrasket over Romerikes Blads funn som viser at til tross for en eksplosiv økning i antall anmeldelser av familievoldssaker, blir ikke flere dømt og straffet for ugjerningene.

– Dette kan selvsagt være vanskelige saker å bevise, og ingen skal dømmes dersom det ikke kan bevises. Men jeg frykter at noe av årsaken til at ikke flere blir straffet og dømt kan skyldes holdninger i politiet. Jeg har for eksempel snakket med politiansatte som forteller at de har fått beskjed om at besøksforbud ikke skal brukes fordi det er en så stor inngripen i en manns liv, sier Smaadahl.

Hun tror ikke mangel på penger er årsaken til at ikke flere blir dømt.

– Politiet har fått mye penger de siste årene. Jeg tror det handler mer om at saker som omhandler vold i nære relasjoner, ikke blir høyt nok prioritert. Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende vold mot kvinner og barn en høy prioritet, mener Smaadahl.

Manglende kunnskap

Sekretariatslederen stiller også spørsmål ved om samfunnet har nok kunnskap om vold i nære relasjoner.

– Skal flere tørre å stå fram og anmelde vold og trusler, må vi ha kunnskap om hvordan vi skal hjelpe. Kunnskapen og kompetansen om menns vold mot kvinner må styrkes, også i politi og hele rettsapparatet.

Selv om det har vært en stor økning i antall anmeldelser av familievoldssaker de siste årene, frykter Smaadahl at man ikke vil se den samme utviklingen i årene som kommer.

– Det er belastende å anmelde vold. Mange kvinner sier selv at de aldri ville ha gått til anmeldelse dersom de visste hva de hva de måtte gjennom. Når anmeldelsen ender med henleggelse og gjerningsmannen fortsatt går fri, så vet disse kvinnene hva det kan innebære. Voldsutsatte vil miste tilliten til rettsapparatet og færre vil anmelde slike saker, sier Smaadahl.

– Tar familievold på alvor

Politimester Bjørn Vandvik sier han ikke kjenner seg igjen i Smaadahls beskrivelse av politiet.

– Vi tar disse sakene på alvor. De siste årene har det skjedd mye både når det gjelder bevisstgjøring og prioritering. Før ble familievold avfeid som husbråk, noe som skjedde i det private rom. Politiet ordnet opp på stedet, for eksempel ved å kjøre offer eller gjerningsperson til et familiemedlem. Slik er det ikke lenger. Satsingen på familievold de siste årene er ikke bare et politisk engasjement, også politiet har vært opptatte av å få bukte med det vi anser som et stort samfunnsproblem og kommet med egne innspill overfor politikerne, sier Vandvik.

– Vi tar disse sakene på alvor. De siste årene har det skjedd mye både når det gjelder bevisstgjøring og prioritering. Før ble familievold avfeid som husbråk, noe som skjedde i det private rom. Politiet ordnet opp på stedet, for eksempel ved å kjøre offer eller gjerningsperson til et familiemedlem. Slik er det ikke lenger. Satsingen på familievold de siste årene er ikke bare et politisk engasjement, også politiet har vært opptatte av å få bukt med det vi anser som et stort samfunnsproblem og kommet med egne innspill overfor politikerne, sier politimester i Romerike politidistrik, Bjørn Vandvik.