Gå til sidens hovedinnhold

– Må læres til å forstå at vold er galt

Artikkelen er over 7 år gammel

Stortingspolitiker Abid Q. Raja (V) mener mange innvandrerforeldre tyr til vold fordi de er overbevist om at det er til barnas beste.

– Det holder ikke å fortelle minoritetsforeldre at det er forbudt å slå barn i Norge. De må opplyses om hvorfor det er galt. At det å slå barn faktisk kan få alvorlige konsekvenser, både for utvikling, adferd og utdanning, sier stortingspolitiker Abid Q. Raja (V).

Venstre-politikeren mener alle har et ansvar for å forebygge vold i minoritetsfamilier, ikke minst deres egne talspersoner.

– Imamer, prester, foreninger og talsmenn bør utfordres på dette. Disse får offentlig støtte, og da bør det vel være slik at de føler et samfunnsansvar for å integrere mennesker i det norske samfunnet, sier Raja.

Slått i oppveksten

Romerikes Blad fortalte i forrige uke historien til fire søsken som under oppveksten ble utsatt for grov vold fra sin far. Raja er ikke i tvil om at vold er mer utbredt i minoritetsfamilier enn i etnisk norske familier. Han understreker at vold mot kvinner og barn er utbredt i mange land, uavhengig av hvilken religion man tilhører.

– Innvandrere har ofte et annet kvinnesyn. Ofte kommer de fra land der vold er mer akseptert, og særlig i barneoppdragelsen. Mange innvandrere som bruker vold mot barna sine, gjør dette i god hensikt. De mener det er det beste for barna. Man endrer ikke holdninger selv om man har kommet til et nytt land, sier Raja.

Norskpakistaneren er selv vokst opp i et hjem der det jevnlig vanket ørefiker og annen fysisk avstraffelse. Det var slik hans foreldre mente og trodde barn skulle oppdras.

Mannskultur

På videregående skole fikk han nok. Han tok kontakt med barnevernet og flyttet hjemmefra.

– Innvandrerfamilier snakker ikke om det som skjer i hjemmet. Ikke til noen. Det er privat. Dette blir vi innprentet fra vi er små. Det er derfor vanskelig for innvandrere å søke offentlig hjelp eller fortelle om det de utsettes for til venner, lærere eller helsesøster, sier Raja.

Han tror at dersom man skal få bukt med volden som skjer i minoritetsfamilier, må det tas et oppgjør med mannskulturen.

– Jenter og gutter i innvandrerfamilier oppdras i ulike kjønnsroller. Vi må tørre å ta et oppgjør med mannskulturen og jobbe iherdig for likestilling av kvinner. Vi må lære gutter og jenter til å ta avstand fra vold i oppdragelsen. Jenter som har sett søstre og mor bli slått i oppveksten, tror at det skal være slik. Gutter som har sett far slå mor og søstre, tror at det skal være slik.

Infokampanjer

Venstre-politikeren tror opplysningskampanjer rettet mot innvandrermiljøene kan være veien å gå.

– Foreldre må bli fortalt at vold skader barns selvbilde, ødelegger konsentrasjonen og skolegangen. De må bli fortalt at vold avler vold. At barn som utsettes for vold har større sannsynlighet for å bli kriminelle og voldelige. Skal vi få til dette, må vi ansvarliggjøre talspersonene i disse miljøene, sier Raja.

Vet lite om omfanget

– Vi vet ikke så mye om omfanget av vold i minoritetsfamilier, men det er grunn til å tro at det er mer vold her enn i etnisk norske familier. Det er i hvert fall ikke noe vi skal avvise, sier forsker ved institutt for samfunnsforskning, Anja Bredal.

Likevel tror hun det er flere årsaker til at innvandrerkvinner er overrepresentert på for eksempel krisesentrene.

– Innvandrerkvinner er ikke like økonomisk selvstendige som norske kvinner. De har heller ikke det samme nettverket som norske kvinner har. Krisesenteret er kanskje det eneste stedet de kan søke tilflukt.

Bredal mener at kulturelle normer kan forklare noe av volden mot barn og ektefelle. Men også forhold knyttet til flukt, traumer og diskriminering spiller inn.

– Mange kommer fra land der lovverk og holdninger er mer aksepterende. Kampen mot vold er ikke kommet like langt som hos oss. Jeg tenker særlig på klassisk patriarkalske samfunn der kjønns- og aldershierarkiet er tydelig, og innordning i storfamilien har mye å si. Vold kan være en måte å kontrollere kvinner på, og det er vanligere med vold i oppdragelsen, sier Bredal.

Hun mener det er behov for mer kompetanse i hjelpeapparatet til å se og avdekke vold i innvandrerfamilier. Hun tror også på veiledningskurs der innvandrerforeldre får hjelp til å lære andre strategier enn vold.

Kommentarer til denne saken