Siden 1983 har det blitt utarbeidet en rekke handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, men det er lite som tyder på at det har blitt mindre vold i norske hjem.

– Antallet kvinner som oppsøker krisesentrene har vært det samme i hele perioden. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser samtidig at voldsnivået i Norge har ligget stabilt de siste 30 årene, sier forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Wenche Jonassen.

Nylig la NKVTS også fram en rapport som viser at det ikke er noen indikasjoner på at færre kvinner blir voldtatt i dag enn tidligere.

Samme, gamle tiltakene

Det var den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet som synliggjorde vold i hjemmet. Som et ledd i arbeidet med å gjøre kvinnemishandling til et offentlig anliggende i Norge, ble det allerede i 1983 nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som utarbeidet handlingsprogrammet «Tiltak mot kvinnemishandling».

Siden den gang har ulike regjeringer laget flere handlingsplaner med vold i nære relasjoner som hovedtema.

Jonassen har sammenlignet handlingsprogrammet fra 1983 med de fire handlingsplanene som ble lagt fram i perioden 2000 til 2012.

– Sammenligningen viser at mange av forslagene til tiltak går igjen fra plan til plan.

Tiltakene som går igjen i de ulike planene er kompetanseheving, forebygging, samarbeid mellom ulike tjenester, bistand til voldsutsatte og behandlingstilbud for voldsutøvere.

– Mye ugjort

Mange av de iverksatte tiltakene er avgrensede og midlertidige tiltak i form av konferanser, midlertidig undervisningsopplegg og utprøving av registreringsrutiner.

Men det er også igangsatt permanente tiltak, som kompetansesenter for voldsofferarbeid, familievoldskoordinatorer i politidistriktene og barnehus. I tillegg er det gjort viktige endringer i lovverket for å ivareta voldsutsatte.

– Selv om det offentlige har satt i gang mange tiltak for å få bukt med familievoldsproblemer, står fortsatt mye ugjort, sier Jonassen.

Inn i undervisningen

Forskeren tror det er ulike årsaker til at voldsbildet fortoner seg nokså likt i dag som på 1980-tallet.

Hun viser til at familievoldssaker forekommer hyppigere i vanskeligstilte familier og ofte i kombinasjon med andre sosiale problemer, noe som gjør slike saker vanskelige å løse for politi og andre ansatte i offentlige tjenester.

Med økt innvandring har det også dukket opp andre former for voldsutøvelse og maktbruk knyttet til kultur, som tvangsgifting og kjønnslemlestelse. Dette krever ny kunnskap blant de ansatte i hjelpeapparatet.

– Det kreves omfattende innsats for at det skal skje varige endringer, mener forskeren.

Hun tror noe av det viktigste som må til for å få bukt med familievold, er å bygge kompetanse i kommunene.

– Kommunene tvinges til å prioritere mellom mange uløste oppgaver. Det har resultert i store forskjeller både når det gjelder omfanget av og kvaliteten på tilbudene til voldsutsatte, sier Jonassen.

Forskeren vil også ha familievold inn i grunnutdanningene i helse- og sosialfag. I dag er det ingen krav om dette, men varierer fra lærested til lærested.