Brorparten av de 118 barna som sammen med mor eller far søkte tilflukt på krisesenteret i fjor, var nemlig under skolepliktig alder.

– For dem har vi ikke annet tilbud enn å være her. Som regel inne. Hele dagen. Det er urovekkende å se at en del av de minste barna kan være her i flere måneder uten noen kontakt med andre enn de som er her, innenfor disse fire veggene, forteller daglig leder Laila Durrani.

– En trist tilværelse

I Norge er det skoleplikt, men det er ingenting som heter barnehageplikt.

Mange av barna i skolealder får følge undervisningen ved den lokale skolen ved krisesenteret.

– I tilfeller der barnas trygghet tillater det fraktes ungene til sin opprinnelige skole i drosje, forteller barnefaglig ansvarlig ved senteret, Anne Cecilie Nyborg.

Men barnehagebarna fraktes ingen steder. De blir. Noen sover litt lenge om morgenen. Bruker dagen til å løpe fram og tilbake i gangene. Og vente på at de store barna kommer tilbake fra skolen.

– De blir trøtte og slitne. Det er en trist tilværelse. Men samtidig er det mye håp også. Det er jo mye lykke: Endelig får de sove om natta – endelig føler de seg trygge, forteller Nyborg.

– Det er sterkt

Barna som kommer til krisesenteret bærer på menneskets grusomhet.

– De har opplevd vold mot seg selv og vært vitne til vold. De har vært utsatt for ulike typer overgrep. Og de har opplevd å måtte ta vare på sin egen mamma eller pappa – og ikke minst søsken, forteller Nyborg.

– Vi snakker om barn som bærer på historier om vold og overgrep over lang tid, som faktisk har trodd at livet skal være sånn. Det gjør inntrykk når tøffe tenåringsgutter kommer og sier «Takk for at jeg fikk komme hit, så pappa sluttet å slå». Det er sterkt, fortsetter hun.

Barnefaglig ansvarlig ved Romerike krisesenter

– Enkelte er blitt vekket opp midt på natta og kommer hit i bare pysjen. De er både redde og forvirrede når de kommer, forteller Durrani.

– Hva opplever barna som den største utfordringen ved å bo her?

– Å ikke kunne opprettholde sine normale rutiner. Å måtte gi avkall på rommet sitt og vennene sine. Og det trygge nærmiljøet rundt barna, som skolen og barnehagen. Det er jo ikke trygt hjemme, men mange opplever skolen og barnehagen som trygge steder, svarer Nyborg.

– Gleder seg

Derfor gleder de seg stort til juni, da hele krisesenteret flytter inn i splitter nye lokaler på Skedsmokorset.

– Det nye bygget er tegnet for nettopp dette formålet, å drive et krisesenter. Lokalene blir moderne og hensiktsmessige, med eget ungdomsrom og eget barnerom. Det blir lysere og triveligere. Og med gode uteområder. Det skal bli et godt sted å være for alle sammen, forteller Durrani engasjert.