Gå til sidens hovedinnhold

Gjør en for dårlig jobb i fire av ti saker

Artikkelen er over 6 år gammel

I fire av ti familievoldssaker er politiets etterforsking «mindre god» eller direkte «dårlig». Flere voldsutøvere har gått fri, på grunn av det dårlige politiarbeidet.

Nå har politiet gransket egen innsats i familievoldssakene

Det er blant politiets egne konklusjoner, etter at en intern arbeidsgruppe har gransket politidistriktets håndtering av familievoldssaker – i kjølvannet av Romerikes Blads avsløringer i serien «Vold i hjemmet».

Gruppa ble satt ned 11. april, etter at Romerikes Blad hadde påvist at selv om antallet familievoldsanmeldelser økte med 60 prosent mellom femårsperiodene 2004–2008 og 2009-2013, ble ikke flere dømt. Funnene overrasket politiledelsen.

– Det er klart at også antall domfellelser burde økt, sa politimester Bjørn Vandvik da han varslet gjennomgangen i vår.

LES MER: Dette har skjedd på 40 år!

LES MER: Se tallene for din kommune!

Flere interessante funn

Nå har han fått svar, og rapporten inneholder flere interessante funn:

  • I 41 prosent av sakene var etterforskingen mindre god/dårlig.
    • «Kvaliteten på etterforskingen varierer betydelig», konstaterer arbeidsgruppen.
  • I 91 prosent av sakene som endte med tiltale, hadde det blitt iverksatt umiddelbar etterforsking, mens det kun i 46 prosent av de henlagte sakene var startet etterforsking umiddelbart etter anmeldelse.
    • «Dette viser, etter gruppens oppfatning, at straksetterforsking er av avgjørende betydning for sakens utfall».
  • I 13 av 88 saker ble det ikke iverksatt etterforsking i det hele tatt.
    • «Arbeidsgruppa legger som utgangspunkt til grunn at ingen etterforsking i alle fall ikke er en indikasjon på en saksbehandling av særlig høy kvalitet»
  • Det blir også påpekt at sentralt gitte tidsfrister ofte ikke overholdes. Fristbrudd gjøres både på etterforskings- og påtalesiden.
    • «Når det gjelder tidsbruken er det gruppens vurdering at det brukes for lang tid i for mange saker.»
  • Det er avdekket fire konkrete saker som de mener påtalejuristene feilaktig har henlagt.
  • Dommeravhør av barn burde vært benyttet oftere.

Se videoer, les artikler og finn flere fakta på rb.no/voldsfritt!

– Flere skulle vært tiltalt

Arbeidsgruppen har sett på både etterforskningen og påtalearbeidet, men det er særlig politiets etterforskning som får kritikk. I rapporten konkluderes det nemlig med at flere voldsutøvere kunne blitt straffet, dersom etterforskingen hadde holdt et høyere nivå:

«Etter arbeidsgruppens oppfatning ville en gjennomgående kvalitativt bedre etterforskning ført til flere positive påtaleavgjørelser», skriver de i rapporten.

Arbeidsgruppa mener det også er grunn til å anta at noen flere ville blitt straffet dersom påtalearbeidet hadde vært bedre, særlig i form av tidsmessige prioriteringer og beslutning om ytterligere etterforsking.

Vil ha egen voldsenhet

Gruppa foreslår flere tiltak de mener må til for at Romerike politidistrikt skal bli bedre på å bekjempe familievolden.

Det mest konkrete er å sentralisere all etterforsking av den alvorligste familievolden, for å sikre at sakene etterforskes av «et faglig kompetent og stabilt etterforskingsmiljø».

I dag er det de forskjellige lensmannskontorene, samt Lillestrøm politistasjon, som får oppgaven med å etterforske sakene. Disse kritiseres av gruppa for å etterforske for dårlig, særlig hva gjelder tidsbruk.

«Det vurderes at det beste både for kvalitet og saksbehandlingstid er at sakene sentraliseres», skriver arbeidsgruppa.

De tar også til orde for å øke den generelle kompetansen hos etterforskere og politijurister, endre interne rutiner og å bedre kommunikasjonen med de fornærmede.

Se videoer, les artikler og finn flere fakta på rb.no/voldsfritt!

– Rapporten viser at vi har mye å lære

Visepolitimester Kristin Elnæs, mener rapporten er en vekker og et viktig verktøy i deres videre arbeid med familievoldssaker.

– Vold i nære relasjoner er noe av det mest alvorlige mennesker utsettes for. Vi derfor glade for rapporten. Den viser svart på hvitt at vi kan bli bedre, sier visepolitimester i Romerike politidistrikt, Kristin Elnæs.

Det er særlig politiets etterforskning som får kritikk. Rapporten konkluderer med at i 41 prosent av sakene var etterforskingen mindre god/dårlig. Gjennomgangen viser også at saker der etterforskning settes i gang umiddelbart, nesten alltid ender med tiltale. Også tidsbruken til påtalejuristene får kritikk.

– Rapporten er en vekker, samtidig er det viktig å få det dokumentert. Det øker bevisstheten om de svakheter vi har og som vi liker å tro ikke finnes, sier Elnæs.

Iverksetter tiltak

Visepolitimesteren mener det nå er viktig å se framover.

– Rapporten viser at vi har mye å lære. Vi må se på den som et verktøy slik at vi kan ta grep og iverksette viktige tiltak, mener Elnæs.

Ifølge Elnæs er det allerede tatt grep. Blant annet er det opprettet en egen Krimvakt som har god kompetanse på etterforskning. I tillegg til at politidistriktet har ansatt flere påtalejurister, har man også fått jurister som har vold og sedelighet som spesialfelt.

Kompetanseheving av ansatte vil også være viktig framover. Før jul skal det arrangeres en egen fagdag om familievold for etterforskere og jurister.

Elnæs mener det er for tidlig å ta stilling til arbeidsgruppens forslag om å sentralisere all etterforsking av den alvorligste familievolden.

– Noen tiltak krever grundigere vurdering enn andre. Noe av det vi vil se på er å øremerke personer på de ulike lensmannskontorene som skal jobbe med familievold. Disse vil samtidig være en del av en gruppe i distriktet, sier Elnæs.

I fire av de henlagte sakene som arbeidsgruppen har gjennomgått, konkluderes det med at det var feil å henlegge. Vil dere gjenåpne disse?

– Nei, vi har ingen planer om det. Vi har ikke fått noen indikasjoner på at disse sakene er så graverende at de bør gjenåpnes.

Samfunnsproblem

Selv om visepolitimesteren lover bedre politiarbeid i familievoldssaker, peker hun på viktigheten av at også samfunnet ellers tar familievold på alvor.

– Vi skal jobbe for å gjøre vår del av jobben, men det er viktig at også andre tar tak i dette samfunnsproblemet. Det er mange redde kvinner og barn der ute. Vi har alle et ansvar for å bry oss, sier Elnæs.

Arbeidsgruppens gjennomgang av de 88 sakene viser at politiet sto bak anmeldelsen av halvparten av sakene, mens 40 prosent av anmeldelsene ble gjort av fornærmede selv. Resterende saker ble anmeldt av barnevernet (6 prosent) og verger (3 prosent).

Se videoer, les artikler og finn flere fakta på rb.no/voldsfritt!

Kommentarer til denne saken