– Han var alltid sjarmerende sammen med andre. Ingen skjønte hvordan han egentlig var. Men jeg forsto når han ble irritert, når jeg sa eller gjorde noe feil. Da visste jeg hva som ventet når vi kom hjem.

Hun husker ikke første gangen eksmannen slo. Men volden startet nesten umiddelbart etter de ble sammen.

– Det var veldig mye fysisk smerte. Mye dytting, slag mot hodet og resten av kroppen. Tidvis skjedde det hver eneste uke, men spesielt i helgene når det ble drukket alkohol. Ved en anledning tok han flere ribbein på meg, så jeg ble liggende en hel uke. Jeg kunne nesten ikke røre meg, forteller hun.

BAKGRUNN: Flere blir anmeldt – færre blir dømt

Romerikes Blad har gransket familievoldsdommene på Romerike. Antall anmeldelser har økt med 60 prosent, mens antall domfellelser har gått ned. Tallene overrasker politiet.

– De trodde på meg

Én dag ble volden så brutal at «Kari» skjønte at hun måtte bryte ut, for å redde seg selv. For første gang klarte hun å finne mot til å fortelle hva hun levde i.

Hun hadde verken bilder, legejournal eller andre beviser å gi til politiet. Likevel ble hun trodd. Hennes vitnemål var så overbevisende at retten var ikke i tvil om at eksmannen var skyldig. Han fikk fem måneder i fengsel.

– For meg var det viktig å bli trodd, og veldig viktig at han ble straffet. Jeg synes han fortjente det, selv om jeg mener han burde ha fått en mye strengere straff.

«Kari» synes veldig synd på de mange som opplever å få saken sin henlagt.

– Det må være forferdelig. Jeg var jo ikke sikker jeg heller, for jeg hadde ingen bevis. Men de trodde på meg. Det reddet meg.

– Livredd

«Kari» ble utstyrt med voldsalarm.

– Den perioden var jeg livredd. Jeg kunne ikke være alene. Jeg visste ikke om han sto utenfor døra mi og ventet på meg. Han var sikkert veldig sint. Han ville sikkert ha tak i meg. Jeg kjøpte rullegardiner og skiftet lås.

I dag bor «Kari» sammen med en ny mann. En mann som er glad i henne. Likevel tenker hun ofte tilbake til de åtte årene med vold og trusler.

– Hva var det som utløste volden?

– Han kunne ikke styre sinnet sitt. Når han ble sint ble han voldelig og det skulle ikke mye til. Det kunne bare være noe jeg sa eller gjorde.

– Fant unnskyldninger

«Kari» fortalte ikke om volden til noen. Av og til hadde hun synlige merker etter mannens voldsbruk. Dersom noen spurte, fant hun på unnskyldninger.

– Jeg ble flink til å finne på forklaringer. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor jeg ikke fortalte det til noen, eller hvorfor jeg tilga ham gang på gang. Jeg har tenkt mye på det i ettertid. At det går an å være så dum.

– Hvordan var stemningen i huset etter at han hadde hatt et voldelig raserianfall?

– Vi kunne gå en uke uten å prate sammen. Etter en stund begynte han å komme med unnskyldninger. Og det endte med at jeg ga ham nye sjanser – gang på gang. Det er rart å si det, men det ble etter hvert en vane å leve med volden og frykten.

TA ET STANDPUNKT: Ta avstand fra vold i hjemmet!