Gå til sidens hovedinnhold

Berit trodde hun hadde funnet drømmemannen

Artikkelen er over 7 år gammel

Plutselig levde Berit Ullerlien (52) i et mareritt preget av vold og trusler.

– Det var rett og slett et helvete, sier Berit.

I 2006 møtte hun det hun trodde var drømmemannen. Han ga henne blomster og komplimenter. Han var sjenerøs og snill. Men så endret han plutselig karakter.

(I video-vinduet øverst i denne artikkelen kan du se RBs dokumentar om vold i hjemmet. Berit og to andre kvinner forteller om livet med voldsmannen.)

RBS GRANSKNING: Flere blir anmeldt – færre blir dømt

Det første slaget

Berit husker godt første gangen han slo. De to var ute og kjørte, og han mente at Berit kjørte klumsete og for fort. Midt i en rundkjøring dro han i håndbrekket. Deretter smalt det.

– Han slo meg tre eller fire ganger i ansiktet. Jeg ble veldig overrasket. Jeg tenkte, «hva skjer?». Jeg hadde aldri opplevd noe lignende tidligere, forteller 52-åringen.

– Da vi kom hjem begynte han å gråte og ba om unnskyldning. Han sa at det aldri skulle skje igjen, fortsetter Berit.

Det løftet klarte han ikke å holde. Hans nye og voldelige side åpenbarte seg mer og mer.

– Det var små ting hver eneste dag. Han kunne gå forbi meg å slå meg i ansiktet fordi jeg var dum, uten noen annen grunn. Livet mitt handlet om å gjøre dagen hans så prikkfri som mulig. Jeg måtte gjøre alt for ikke å provosere ham.

Berit måtte holde seg innendørs hver gang hun hadde synlige merker etter mannens voldsbruk. Og Berits datter fikk ofte ikke lov til å komme på besøk.

Truet med motorsag

En av episodene som virkelig har brent seg fast i Berit minne, er da hun og mannen skulle kappe ned noen busker i hagen. Motorsaga satte seg fast, og mannen mente det var Berit skyld.

Da han omsider fikk røsket løs motorsaga, startet han den opp og holdt den 10–15 centimeter unna ansiktet til Berit.

– En gang til, så kløyver jeg deg i to, sa han. Som straff måtte jeg sitte i garasjen og tenke over hvor dum jeg var. Jeg måtte sitte der i 20 minutter. Den dag i dag takler jeg ikke lyden av motorsag, forteller Berit.

– Hvorfor brøt du ikke ut av forholdet tidligere?

– Jeg var redd for at han ville finne meg, og hva han da ville gjøre med meg. Jeg var kuet som en meitemark. Når jeg hver dag fikk høre hvor dum jeg var og ikke fortjente livets rett, så trodde jeg til slutt at det stemte.

Innrømmet alt

En dag ble Berits redsel for mannen så stor at hun ringte politiet: Hun var ute og kjørte bil og skulle møte ham, men fant ikke fram til møtestedet. Hun turte ikke å ringe og fortelle at hun hadde rotet seg bort. Berit parkerte derfor bilen på veiskulderen og ringte et av nødnumrene.

– Jeg forklarte situasjonen og sa at noen måtte komme for å hjelpe meg. Jeg truet med å kjøre inn i første tunnelvegg dersom ingen kom.

Berit fikk hjelp. Månedene som fulgte tilbrakte hun på krisesenter. Deretter flyttet hun inn til en venninne.

– På krisesenteret fikk jeg utrolig mye støtte. Det var de som overtalte meg til å anmelde ham, forteller 52-åringen.

Ekssamboeren ble dømt til seks måneders fengsel i den påfølgende rettssaken. Han erkjente alt han hadde gjort mot Berit, men nektet straffskyld. Han hevdet at han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, men det trodde ikke retten på. Romerikes Blad har vært i kontakt med mannens forsvarer under rettssaken, Kristen S. Fari, som ikke har noen ytterligere kommentar.

– Jeg synes straffen han fikk var latterlig. Bare seks måneder for det han har gjort mot meg. Jeg har fått varige mén. Jeg har fått påvist posttraumatisk stresslidelse, og jeg sover minimalt om natten. Det må jeg ha med meg resten av livet, sier Berit.

Vil hjelpe

Hun er fortsatt redd for ekssamboeren. Likevel velger hun å stå fram. Håpet er at hennes grusomme historie kan hjelpe andre i samme situasjon. Hun oppfordrer dem til å søke hjelp tidligere enn det hun gjorde.

Når det gjelder frykten for eksen, sier hun følgende:

– Hvis han vil komme og ta meg, så får han bare komme. Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis han kommer, men jeg skal nok takle det, sier hun.

TA ET STANDPUNKT: Ta avstand fra vold i hjemmet!