Annonsørinnhold i samarbeid med Nedre Romerikes Avløpsselskap IKS

Hva er dette?

 
 

Vannets lokale kretsløp mot fremtiden

Vannet renner i strie strømmer bak Gunnar Bjørnson, leder for utviklingsavdelingen på Nedre Romerikes Avløpsselskap IKS (NRA). Hvert år renses rundt 19 millioner kubikk avløpsvann fra de rundt 110 000, snart 130 000, innbyggerne som er knyttet til renseanlegget.

Annonsørinnhold i samarbeid med Nedre Romerikes Avløpsselskap IKS

Nedre Romerikes Avløpsselskap IKS

NRA eies av kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rællingen og Nittedal. Renseanlegget åpnet i 1974. I 2003 ble anlegget utvidet med et nitrogenrensetrinn. Anlegget har i dag meget strenge utslippskrav. 

– Innbyggerantallet har mer enn doblet seg de siste 50 årene, og det er ingen prognoser som tilsier at veksten bremser opp, sier Bjørnson. Vi må ligge i forkant av befolkningsveksten og sørge for at det til en hver tid er tilstrekkelig kapasitet. Fra vi identifiserer et behov, vil det gå mellom 5-10 år til nødvendige tiltak er gjennomført. Vi kan med andre ord ikke vente på utviklingen, men møte den aktivt, fortsetter han. 

NRA erkjenner at dagens løsninger ikke er tilstrekkelig bærekraftige til å møte fremtiden. Derfor har Nedre Romerikes Avløpsselskap IKS (NRA) og Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) utarbeidet en strategi for å møte disse utfordringene. I strategien har selskapene identifisert hvilke utfordringer de - og regionen - har samt fastsatt deres langsiktige overordnede mål. 

De fire hovedutfordringene inkluderer:

1. Befolkningsvekst (Mer enn dobbelt så mange innbyggere om 50 år).

2. Klimaendringer (Mer intense regnskyll og økte vannføringstopper) 

3. Miljøbelastning (Norge har vedtatt en ambisjon om klimanøytralitet, hvor vi alle har et ansvar).

4. Smarte samfunn (Vil preger utviklingen i regionen, også vann- og avløpstjenestene). 

Moro med vann - i alle fall om du jobber på Nedre Romerikes Avløpsselskap

Strategien har som ambisjon en langsiktig og bærekraftig forvaltning av vannressursene, hvor "tilstrekkelig kapasitet - alltid" og at "vannet leveres tilbake med minst like god kvalitet" er sentrale målsettinger. Samtidig settes fokus på at selskapet skal være en mer kostnadseffektiv virksomhet. 

Innen 2030 er målet å være klimanøytrale. 

- Vi må endre ressursbruken når vi renser vann i fremtiden. Vi må utnytte mer av de ressursene vi har i avløpsvannet, og redusere bruken av kjemikalier og andre innsatsfaktorer, forklarer Bjørnson. 

Bjørnson forteller videre at selv om de ikke har alle tiltak identifisert nå har de startet en del planprosesser. Innen to år skal de ha utarbeidet rammeplan for oppgradering av rensekapasiteten til å dekke behovet i et langsiktig perspektiv. 

Jon Mills og Gunnar Bjørnson (fra venstre) har lagt en ambisiøs strategi for vannets fremtidige kretsløp

Ambisiøst, men vi skal tørre

Inkludert i planen er ikke bare innbyggernes beste med tanke på god kvalitet i vassdragene. Ansvar for vårt felles globale miljø er også en viktig del av strategien.  

– Vi må ta vår del av ansvaret for å realisere et grønt skifte, understreker Bjørnson. Strategiplanen vår har satt som mål at vi skal være klimanøytrale innen 2030, og energi er en av kjerneverdiene dersom vi skal strekke oss mot klimanøytralitet.

I hovedfokus de neste årene står energinøytral virksomhet. For å oppnå energinøytralitet skal det det i 2018 utarbeides klimaregnskap for hele virksomheten og handlingsplan for lavest mulig energiforbruk. Det skal videre utarbeides handlingsplan for utnyttelse av andre energikilder og energibærere, med særskilt fokus på utnyttelse av varmeenergi.

Både i vann og slam finnes det tilgjengelige ressurser som skal utnyttes. Dette inkluderer blant annet utvinning og anvendelse av biogass, enten som elektrisk energi, biodrivstoff (metan) eller hydrogen. 

– Vi arbeider kontinuerlig for å sikre kvaliteten og attraktiviteten til anleggets gjødselprodukt, forklarer Bjørnson. 

 

Sist, men ikke minst, kommer den økonomiske bærekraften inn. Kostnadseffektiv virksomhet handler om å utnytte ressursene på en best mulig måte, og riktig investering til riktig tid. Derfor jobbes det nå med å innarbeide økonomiske og bærekraftige analysemetoder som sikrer valg av langsiktig kostnadseffektive investeringer og anlegg. Videre skal det tilstrebes å få til kapasitetsøkning innenfor allerede tilgjengelige arealer ved utvidelse av produksjonskapasiteten, noe som vil være positivt både økonomisk og miljømessig. 

– Strategien er ambisiøs, men vi skal tørre, slår Bjørnson fast.

NRA, i samsvar med dyktige samarbeidspartnere, planlegger en trygg fremtid hvor kommunenes innbyggere sikres gode renseløsninger og effektiv ressursutnyttelse i mange år fremover. 

Som de sier: Vi bygger og videreutvikler anleggene for fremtidige generasjoner slik tidligere generasjoner har bygget for oss! 

Nedre Romerikes Avløpsselskap IKS

• Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA IKS) har som formål å rense avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rællingen, Skedsmo og Nittedal før det slippes ut i Nitelva.

• Vår oppgave er å ta imot avløp fra kommunene, rense og levere tilbake til naturen.

• Selskapet skal også sørge for betryggende behandling, mellomlagring og sluttdisponering av slam som produseres i renseanlegget.

• I tillegg har NRA IKS et driftsansvar for en del pumpestasjoner som er direkte knyttet opp til selskapets anlegg. Denne tilleggsvirksomheten reguleres gjennom egne avtaler.

• NRA IKS renser rundt 19 millioner kubikk avløpsvann årlig.

• Produserer rundt 20 000 tonn med slam som benyttes som gjødsel og jordforbedring i landbruket.

• NRA IKS ble grunnlagt i 1965. Renseanlegget åpnet offisielt i 1974.

• Nitrogenrensing fra 2003, med et av de strengeste kravene i Norge.

• I 2017 er cirka 110 000 innbyggere tilknyttet renseanlegget. 

Del artikkelen på Facebook