Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

En felles investering i fremtiden

Annonse fra MIRA IKS

Sørum, Fet og Gjerdrum er tre gode naboer som har gått sammen for å sikre kommunenes fremtid. Et moderne Tangen avløpsrenseanlegg ble bygget og etablert. Etter bare to års drift er det allerede merkbare miljøforbedringer på Midtre Romerike. Samtidig er anlegget en viktig forutsetning for fortsatt utvikling av en region i sterk vekst.

Adresse
Lystadvegen 140, 1920 Sørumsand


Åpningstider
Mandag – torsdag: 07:00 – 15:00
Fredag: 07:00 – 12:00

De tre kommunene opplever i dag stadig økende tilflytting og nyetableringer. Før kommunene gikk sammen om å bygge et felles renseanlegg, slet alle med utslitte anlegg som ble bygget på 70-tallet. Manglende kapasitet på avløpsnettet førte til full byggestopp i Fet og det var på god vei til å bli det også i Sørum.

Med tanke på at Midtre Romerike er en region med betydelig vekstpotensial, var det nødvendig å tenke nytt for å sikre fremtidig utvikling. Rådgiver Vidar Hellerud har vært med på hele prosessen i forbindelse med etableringen av et interkommunalt selskap, og mener at en sammenslåing var det mest fornuftige.

– Det var tvingende nødvendig å finne på noe nytt. Alle kommunene begynte å lete etter egne løsninger, men noen kloke hoder så en mulighet til å samarbeide og finne en felles løsning for å koble ledningsnett og anlegg sammen. Dette var starten på Midtre Romerike Avløpsselskap, forteller Hellerud.

I 2016 åpnet MIRA et nytt, moderne renseanlegg på Tangen i Sørum. Før gikk avløpsvannet fra de lokale renseanleggene ut i en rekke små elver og vassdrag i området. Nå går alt det rensede avløpsvannet ut i Glomma, som har nærmest ubegrenset kapasitet. Bare to år senere kan MIRA dokumentere stor forbedring.

– Våre statistikker forteller at anlegget allerede har oppnådd en rensegrad på 96 prosent når det gjelder fosfor og at vannet som slippes ut i Glomma er så rent som det kan bli hva gjelder miljøgifter og tungmetaller, sier Andreas Smedsrud, daglig leder i MIRA.

Andreas Smedsrud, Hans Tolo og Kirsten Mortensen (f.v.) sjekker at alt fungerer som det skal.

En viktig rolle for miljøet

Tallene taler for seg. I 2017 ble det fjernet 12,7 tonn fosfor, 1600 tonn organisk materiale og nesten 300 kilo tungmetaller fra utløp til vassdrag. Totalt håndterte anlegget 1,6 millioner kubikkmeter kloakk – noe som er halvparten av hva det er dimensjonert for. Da anlegget ble prosjektert tok kommunene høyde for stor vekst både i boligbygging og næringsetablering.

– I dag utnytter vi en liten del av kapasiteten. Anlegget er bygget for å vare i mange år, og det er tatt høyde for befolkningsvekst frem til 2060, sier Smedsrud.

Renseanlegget til MIRA har en beregnet levetid på 40 år, og kommer til å spille en stor rolle for miljøet i årene som kommer. Selv om anlegget allerede har gitt en betydelig miljøgevinst, er målet å minske miljøavtrykket enda mer. Både reduksjon av energiforbruk og stadig lavere utslipp av klimagasser og CO2 er viktige fokusområder.

– Selv om det nye anlegget kan vise til veldig gode renseresultater, er det kanskje enda viktigere at vi sparer nærmiljøet til de gamle anleggene for lukt, støy og utslipp. Vi får flere tilbakemeldinger på at lokalbefolkningen merker det. Det er kanskje dette som er den aller viktigste verdien for innbyggerne, mener Smedsrud.

Nå føres alt sammen til Tangen renseanlegg, og det er bygd et betydelig ledningsnett og et stort antall pumpestasjoner for å få det til. Prosessen startet i 2012, og den første spaden ble satt i jorda i 2014. Da anlegget sto ferdig i november 2016, var det bygget 3,5 mil med ledninger, sju pumpestasjoner og fire dropptankbygg.

– Det er sjelden at så store prosjekter holder seg så godt innenfor rammene for økonomi og tidsbruk. Det var kun mindre budsjettoverskridelser, og vi brukte kun et halvt år ekstra på byggingen. Det er veldig bra, mener Hellerud.

Han forteller om en veldig god prosjekteringsfase, hvor både driftsansvarlige og konsulenter innen kommunalteknikk jobbet tett sammen for å finne de beste løsningene.

– Det var et veldig godt samarbeidsklima som vi ser resultatet av i dag. Det ble også tatt høyde for vekst i fremtiden, slik at vi enkelt kan utvide anlegget ved behov, understreker Hellerud. 

Anlegget er bygget for å vare i mange år, og det er tatt høyde for befolkningsvekst frem til 2050.

Andreas Smedsrud, daglig leder

MIRA IKS er en godkjent lærebedrift, og Sindre Wollaug (i midten) trives godt sammen med Kirsten Mortensen og Andreas Smedsrud.

Ønsker å rekruttere med de unge

Anlegget på Tangen har moderne teknologi og utstyr, både når det gjelder måling og styring. Smedsrud forteller om en klar tanke bak byggingen, med stor vekt på driftssikkerhet. Blant annet er kritiske komponenter dublert, det vil si at det alltid står tilsvarende utstyr klart til å ta over hvis noe ryker.

– Hele anlegget er bygd slik at vi kan kjøre med enkelte deler ute av drift, og fortsatt oppnå full rensekapasitet. Dette gjelder både inne på selve anlegget og pumpestasjonene ute. Videre er det tatt med fiberkabler og et komplett driftskontroll anlegg, forteller Hellerud.

MIRA sysselsetter i dag 13 ansatte. I tillegg til å ligge i front når det gjelder kompetanse, har også arbeidsmiljøet høyeste prioritet. Vidar Hellerud var virksomhetsleder på de gamle anleggene i kommunene, og kan fortelle om stor forskjell fra da til nå.

– I dag er alt bedre når det gjelder HMS, fasiliteter og utstyr. Jeg ser det på holdningene til våre medarbeidere at det har blitt bedre. Vi opplever at de ansatte er stolte av arbeidsplassen sin og er ivrig etter å vise frem anlegget de jobber på, forteller Andras Smedsrud.

MIRA består av en driftsavdeling og en administrasjon. Noen jobber med drift og vedlikehold av anlegg og utstyr. Andre jobber med kvalitetssikring av selve renseprosessen og analyse av resultater. De fleste medarbeiderne er bosatt i eierkommunene, og har bakgrunn fra de tidligere anleggene.

– Vi har et godt overordnet styringssystem, som sikrer god oppfølging av anlegget og tilhørende installasjoner. Vi har også en 24 timers vaktordning, 365 dager for å kunne håndtere eventuelle uforutsette hendelser, forteller Smedsrud.

Prosessoperatør Sindre Wollaug er i gang med arbeidsdagen.

Som godkjent lærebedrift, er MIRA opptatt av å rekruttere flinke lærlinger til en bransje i vekst. De er veldig positive til å ta inn ungdom som er oppriktig opptatt av faget. De har allerede utdannet én lærling og har tatt inn én til. Nylig tok Sindre Wollaug fagbrevet innenfor kjemi- og prosessfaget, etter å ha bestått fagprøven med glans.

– Sindre er en spesielt dyktig ung mann, og høster stadig lovord fra sine betydelig eldre kolleger. Det er godt å vite at anlegget er i de beste hender i årene som kommer, sier Smedsrud stolt.

I fremtiden har MIRA som mål å kunne utnytte ressursene fra renseanlegget i enda større grad enn i dag. Blant annet er det planer om å etablere et anlegg for produksjon av biogass på Romerike. Her håper MIRA å bli en viktig leverandør av råstoff.

– Det er stadig mer fokus på gjenvinning av næringsstoffer. Vi ønsker at slammet vi produserer kan brukes til noe positivt og føres tilbake i kretsløpet, sier Smedsrud.

Slam er en stor ressurs som kan brukes til mye. Smedsrud forteller at de mer enn gjerne vil inngå samarbeid med aktører som kan videreforedle råstoffet til nyttige produkter.

– Vi er veldig positive til å levere slam lokalt på Romerike og ser at potensialet er stort. Utvinning av biogass til produksjon av drivstoff og jordforbedringsmiddel er bare to mulige bruksområder. Dette vil vi bidra til!

For MIRA IKS er moderne avløpsrensing ikke bare et viktig miljøtiltak i dag, men også en god investering for fremtiden. Lokalmiljøet spares for unødvendige utslipp, samtidig som kommunene styrker mulighetene for fortsatt vekst innen boligutbygging og næringsetablering. 

MIRA IKS

• MIRA IKS ble etablert i 2014.
• Eid av kommunene Sørum, Fet og Gjerdrum.
• Nytt, moderne renseanlegg på Tangen i Sørum kommune.

Redaksjonen i Romerikes Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet