Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Hils på Kim - norgesmester’n i sjømathandel

Annonse fra Coop Mega Metro

Du bør ha kresen nese og skarpe øyne om du skal bli norgesmester i sjømathandel. Akkurat som Kim Kristiansen i Coop Mega på Metro kjøpesenter i Lørenskog. Kim har det som skal til, pluss sansen for design, komposisjon og presentasjon. Noe mer, Kim?

(Foto: Fotograf John T. Pedersen, Coop.)

- Ja, jeg trives veldig godt i jobben, forstår hva kundene er ute etter og ser forskjell på torsk og hyse. Og på kolmule og isgalt.

Sjømatmannen fra Lørenskog

Det siste høres ut som en quiz i fisk, og det er det jo òg … For en del av konkurransen er å kjenne igjen fisk som ikke er helt vanlig å finne på matbordet rundt omkring i Lørenskog.

Hva dette har med NM i sjømathandel å gjøre? Mye, faktisk. Hør bare hva Kim sier:

- Konkurransen består av flere delkonkurranser. Det er jo mye av det samme som vi gjør i butikk: Vi skal bedømme kvaliteten på fisk, krabber, sjøkreps, østers, reker, blåskjell og kamskjell. 

Alt skal lukte friskt

Det skal både se og lukte friskt, sier Kim alvorlig, og akkurat det ser nesten brysomt ut for den blide, unge mannen. - I tillegg skal vi kjenne igjen hva slags fisk som presenteres filetert.

Det høres kanskje lett ut, men tenk deg å gå inn på et bilverksted hvor en bil ligger i løse deler uten chassis. Ja, det ikke helt enkelt …

- I tillegg skal vi lage spennende produkter som skal legges ut og friste kundene, i dette tilfellet; dommerne. Det skal gjerne være litt innovativt og friste kundene til å kjøpe. Deltakerne må utfordre både sine egne og kundenes kreative sanser.

Bli med på fiskeverkstedet

Så er det navn på de enkelte fisk- og skalldyrsorter. Noen presenteres med ”chassis” på – og noen er demontert til filet.

- Deretter må vi filetere og beskjære den. Det kan være både sei, laks og flatfisk i tillegg til noen ukjente fisker. Vi må selvsagt kunne navnet på dem. Så er det filetering og skjæring av sei og laks og flatfisk. Utfordringen er å få dem fine.

Konkurransen holder på i rundt fem timer, men det er ingen hvileskjær, chat og Insta for å drøye tida. Her ser alle ut som om de har fått montert en propell i buksebaken.

- Vi må (bør) gjøre mye på forhånd. Fikse grønnsaker og krydder - og ha en formening om hva vi skal presentere. Vi får tildelt fisk etter en liste, pluss et par ukjente overraskelser. Og av og til har de lagt en felle for oss.

- Å ja?

- Ja, det kan ligge en dårlig sei eller hyse der - eller annen sjømat for å sette konkurrentene på prøve. Dem må vi plukke ut med én gang. Så det er vanskelig å planlegge, men de fleste bruker, laks og sei og flyndre.

- Er ikke det vanskelig å filetere flyndre?

- Jo, hvis du ikke kan det og i tillegg har en sløv kniv. Ikke prøv det. He-he … 

Ha med den skarpeste kniven i skuffen

Denne gangen ble uttaket til NM holdt hos Coop Megas fiskematleverandør Domstein Sjømat. Selve finalen ble avholdt på Matstreif på Rådhusplassen i Oslo). Konkurrentene velger sjøl hva de skal lage. Så får de tildelt en arbeidsbenk. Og da nytter det ikke å ha med kniver som aldri har fått kvessa seg.

- Så kommer det noen kasser med fisk inn. Og uten unntak er det alltid en eller flere fisketyper som er nesten umulig å bestemme.

Det høres nesten ut som å skulle bestemme frimerker i et album. Nivået er ganske drøyt. Det er ikke snakk om å se forskjell på en uer og en torsk.

- Nei, i år kom den en liten krabat som vi trodde var isgalt. Men så var det en skolest, gitt.

Gammel, god fisk

Skolest ble for et par år siden kalt «Norges mest smakfulle fisk du ikke har hørt om» av Dagbladet. En påstand ikke alle fiskekjennere er enige i. Denne lille luring gjemmer seg på dyp mellom 400 og 1200 meter. Vær så god sveive halve helga, om du orker … Dessuten kan den bli opptil 70 år gammel. Så; om du har lyst til å smake en fisk som ble født før farfar gikk med bleier, så er navnet altså skolest.

Kim har jobbet i Coop i femten år. Og det er ingen tilfeldighet at han havnet i sjømatdisken for snart ti år siden. Kim har nemlig alltid vært glad i å fiske. Først med pappa og de andre i familien, senere med kompiser. Og da opparbeider du deg to dyder: Lidenskap og tålmodighet.

Mesterskap i rekepilling …

Uttakskonkurransen altså kvalifisering til finalen på Matstreif. Det er også lagt inn en delkonkurransene i hurtighet, hvor rekepilling står på programmet. Og dét er ikke akkurat en tålmodighetsprøve for Kim.

- Nei, fytterakker’n. Akkurat den er jeg litt dårlig på. Du skal skrelle en haug med reker på tre minutter. Jeg får til mellom 15 og 20 stykker. De beste er oppe og snuser på 30-tallet. Ikke akkurat min favorittgren.

Likevel ble Kim kåret til norgesmester i sjømathandel den 12. september. Gullmedaljen ble overrakt av fiskeminister Harald Tom Nesvik under matfestivalen Matstreif i Oslo. Men resultatet kom ikke helt av seg selv …

Trene, trene, trene …

Skal kroppen få større muskler, må det mye trening til. Det samme gjelder også om du skal bli dyktig i sjømathandel.

- Er det ikke bare å ta det på sparket, krysse fingrene og håpe på det beste, Kim?

- He-he, nei. Det må mye trening til. Men det er jo bare morsomt. Og så har jeg en bra sparringspartner i ferskvaresjef Sheila Søderlund. Vi har også samlinger i Coop Mega-kjeden i tillegg til at hver eneste dag på jobb bak sjømatdisken er en treningsøkt.

Kim innrømmer at han tenker mye på fisk og skalldyr. Men det er ikke så galt at han våkner om natta og slenger beina utfor sengekanten og innbiller seg at han sitter på brygga.

Du kan se at Kim har peiling når du ser på sjømatdisken i butikken. Du skal helst ha spist deg halvmett før du stiller deg opp foran den. Og ta med lommetørkle å tørke munnen med.

Tennene løper om kapp

Akkurat den dagen vi besøkte Coop Mega på Metro og Kim, lot vi oss friste av lakserulade med Snøfrisk med enten timian eller basilikum og en herlig lakse-butterfly med pestoost. Om ikke tennene dine løper om kapp i vannet nå, så legger vi inn en laksecanneloni med saus av blåmuggost. Sånn, ja!

- Skal du først forsøke noe, bør du også legge inn en raus porsjon med fiskewok av breiflabb, laks og scampi. Da blir du sittende lenge ved matbordet, smiler Kim.

- Mange kjøper ikke kamskjell og østers fordi de ikke vet hvordan de skal åpnes. Kan du hjelpe kundene med det, Kim?

- Joda. Men det er bedre at jeg lærer dem hva som skal gjøres enn at vi åpner det hos oss. Og dermed holder maten seg levende og fersk. Et godt tips her: Er skallene åpne på blåskjell, kamskjell og østers, så er de døde. Og her er en advarsel: IKKE SPIS DISSE!

- Gi meg krabbeklør!

Kim vasser nesten i sjømat hele året. En skulle tro at det da går an å gå skikkelig lei av den maten og bare ønske å få satt tennene i en saftig halvkilos biff.

- Joda, gjerne biff. Men det er vel ingenting som slår krabber. Og da klørne.

- Åh … de pirkete, brysomme der. Bruker du hammer eller nøtteknekker på dem?

- Skje.

- Jeg synes du sa skje?

- Ja, skje. Hold kloa inne i hånda og slå på den med solide slag - men ikke for hardt! Ikke spruter det og ikke banker du skallet inn i kjøttet. Og ikke behøver du å vaske veggene på kjøkkenet, heller …

Fisk og cornflakes

Nå er det både barn og voksne som mener de ikke «liker» fisk. Vi spør Kim om han har noen tips her.

- Ja, presentasjon er viktig. Maten må se lekker ut. Dessuten kan du jo by på hjemmelagde fiskepinner med cornflakes.

- Hørte jeg CORN FLAKES?

- Ja, knus maisflakene og vend ferdigkrydrete fiskebiter i dem. Ungene blir hysterisk fornøyde.

Coop Mega på Metro i Lørenskog. Herlighet …

Redaksjonen i Romerikes Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet