Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Hvor flink er du til å kaste penger i søpla?

Annonse fra Romerike avfallsforedling IKS

Du kjenner deg kanskje igjen: Du er sulten, har lyst på noe godt og butikken frister med mer enn det du trenger til middag. Kassalappen ble i drøyeste laget, men pytt – her skal det spises – og nytes.

Mat som gjemmer seg

I takt med at kjøleskapet fylles opp, synker hukommelsen. Og du ender gjerne opp med to glass av samme syltetøy, et par liter melk som ingen har sett siden, og bananer som samler på brune flekker. To av fiskekakene i pakken er ubrukte og halve boksen med makrell står gjemt bak en pose med druer og ser ikke særlig lekker ut etter ei uke. Og jasså – der er de to pølsene som var igjen …

Ja vel, da er det bare å rydde opp og kaste. Ingen vits i å lukte eller smake, her skal alt rett i søpla og kjøleskapet er snart klart for en ny ladning. Dessuten er det torsdag, snart helg, og du trenger nok mye mat. Mer enn du egentlig har behov for. 

Kaster mat for enorme summer i året!

Greit å vite. Annet som er mer enn greit å vite er at en gjennomsnittlig familie kaster spiselig mat for 37 000 kroner i året. Det er mat for over 100 kroner dagen! Og tror du det ikke, kan du spørre administrerende direktør Synnøve Bjørke i ROAF. Den damen er ikke kjent for å juge!

Slapp av. Så ille er det ikke.

Jammen, kan du jo sutre, det tar så lang tid. Ja, det tar faktisk hele sju sekunder å skille den vasne agurkbiten fra plasten og kaste den i grønn pose. Det er kortere enn det tar å smøre ei brødskive. Og like kort som å skjære tre skiver av en agurk. Altså; ingen tid i det hele tatt. Ikke er det vanskelig heller, så lenge du gidder.

ROAF har grønne råd

Men så vil ROAF være med i bildet. For de uinnvidde: ROAF står for Romerike Avfallsforedling, og er de som henter avfallet ditt, deler ut gratis grønne poser og som kommer med råd og tips om god og riktig kildesortering:

- Hørte vi rett i søpla? Matavfall skal IKKE rett i søpla, sier ROAF. Det skal rett i den grønne posen. Hva mener du med tungvint? Om du ikke har den praktiske kurven med lokk på, som huser akkurat en grønn pose, så ta deg en tur til nærmeste gjenvinningsstasjon, til miljøbilen eller servicetorget i kommunen din. Der får du både kurv og flere poser. Og en klapp på skulderen.

- Tom for grønne poser? Det er ingen unnskyldning for å ikke kildesortere matavfallet ditt. Flere grønne poser er helt gratis og slik får du tak i dem:

• Har du egen avfallsbeholder med to hjul, knyt en grønn pose (evt. en vanlig bærepose hvis du er helt tom) på restavfallsbeholderen din, så får du en ny rull ved neste tømming.

• Bor du i borettslag eller sameie med fellesløsning, får du utdelt to ruller på døra eller i postkassa to ganger i året.

• Og som nevnt:

• På alle ROAFs gjenvinningsstasjoner

• På servicetorget i din kommune

• Hos Miljøbilen (vår og høst)

Alt du trenger å gjøre er å kaste matavfallet ditt i den lille grønne, knytte den igjen med dobbel knute og smile.

Hva kan jeg kaste?

Påstand to: Det er vanskelig å vite hva du skal sortere oppi den grønne posen. Svar til det: Det er vanskeligere å knytte skolissen. Du tar bare alt av matavfall, inklusive kyllingbein, eggeskall, kaffegrut og-filter, teposer, skrell, skrotter, tørkepapir og matrester generelt, og kaster det i den grønne posen. Smaker det som mat og oppfører seg som mat, så er det mat.

Hjelp … Hva gjør jeg?

Men … er det ikke vanskelig å vite hva man skal gjøre med den grønne posen? Her er et helt ærlig svar på det: Nei. Den skal kastes i samme beholder som restavfallsposene, og hentes av ROAFs renovatører. Deretter tar den fantastiske fabrikken til ROAF jobben med å sortere ut de grønne matavfallsposene, og sender dem til produksjon av miljøvennlig biogass og biogjødsel.

Altså: Alt du trenger å gjøre er å kaste matavfallet ditt i den lille grønne, knytte den igjen med dobbel knute og smile. Knyt posen godt før det renner over, overfylte poser kan lett sprekke og lage søl, samtidig som verdifulle ressurser går tapt.

Er det noen vits?

Så kan du gjerne spørre: - Hva får jeg igjen for å tenke grønt? Er det noen vits å tenke nytt? Her er noen enkle punkter som ROAF mener du bør vite litt mer om. Du kan spørre dem om alt mulig:

• For det første; gjør som du lærte som liten: Spis opp maten din. Hver og en av oss kaster i gjennomsnitt 90 kg spiselig mat i året. Bruk sansene og sjekk maten nøye før du kaster den – se, lukt, smak. Det er ingen vits i å kaste mat du fint kan spise.

• Matavfall som kastes i grønne poser blir til miljøvennlig biogass som erstatter diesel og bensin.

Gjett hva renovasjonsbilene til ROAF kjører på!

OK. Så har du kanskje lært litt grønt og nytt i dag. Kommer du til å bruke din nye lærdom? Selvfølgelig. Og lurer du på noe mer, så kan du lure videre på www.roaf.no.

Matavfall skal i grønn pose – alltid! Takk til alle som bidrar til en grønnere hverdag.

Redaksjonen i Romerikes Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet