Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Kjører motsatt spor

Annonse fra Jernbaneverket

- Det beste ved jobben er det fysiske, sier Tonje Christine Freitag Bakke (20). Hun er eneste jente som tar lærlingutdannelse som energimontør på Lillestrøm.

Tonje Christine slår av en prat med en kollega. Maskinen brukes ofte til vedlikehold som gjøres nattestid. Foto: ANDI

Klokken er bare halv ni i lokalene til Jernbaneverket på Lillestrøm. Latteren sitter løst mens det drikkes av store kaffekrus med kruttsterk kaffe. Tonje Christine Freitag Bakke står over kaffen - det har hun ikke begynt å drikke ennå. Men å finne seg til rette som eneste jente blant energimontørene, det har hun definitivt gjort.

Siden i høst har hun hatt lærlingplass på Lillestrøm. Og for ordens skyld. Hvis du lurer på hva hun driver med, så vedlikeholder hun det elektriske anlegget som toget trenger for å komme seg fremover.

- Jeg brenner for å lære om elektro, og synes det er lett å forstå. Det beste ved jobben er det fysiske, forteller 20-åringen som aldri har funnet sin plass på skolebenken.

Først avslag, så drømmelærlingplass

Det var i tiende klasse hun besøkte en elektrikerlinje og fikk testet ferdighetene innenfor el-faget. Å koble sammen ledninger viste seg å være både gøy og enkelt for Tonje Christine.

- Jeg synes det var veldig fascinerende, og den mestringsfølelsen jeg fikk var jo gull verdt. Sånn er det fortsatt, jeg husker godt det jeg blir fortalt, sier Lillestrøm-lærlingen.

Jeg brenner for å lære om elektro!

Energimontørlærling Tonje Christine (20)

Slik var det ikke før en fra Jernbaneverket avla et besøk på elektrikerlinjen hun den gangen gikk på i Vestfold. Da hadde Tonje Christine prøvd å få lærlingjobb som elektriker hos ulike firmaer, men fått avslag. En jente i staben hadde de prøvd før, uten hell.

Lyst til å ta en lærlingutdannelse?

* En fagutdannelse tar 4-4,5 år etter fullført grunnskole, avhengig av fag. I løpet av den tiden har man fått en utdannelse, kjenner arbeidslivets regler og kjenner en bransje.

* Videre kan du fortsette i jobben som fagarbeider og utvikle deg innen faget eller du kan velge å ta annen utdannelse i tillegg. Det er for eksempel lagt godt til rette for ingeniørutdannelse med y-veien. Med fagbrev har du allerede en utdannelse og alle muligheter foran deg.

* I 2014 fikk bransjen fikk 82 nye fagarbeidere gjennom samarbeidet i OKJ. 42 prosent av lærlingene som besto fikk beste karakter til fagprøven.

* De største fagene i jernbanen er banemontør fra bygg og anlegg. Fra elektro rekrutteres signalmontører og energimontører. I tillegg er det et mindre antall lærlinger i elektrikerfaget, togelektrikerfaget og industrimontørfaget.

(Kilde: OKJ.no)

- Det var utrolig frustrerende og gikk på selvtilliten løs. Derfor var jeg så innmari glad da jeg fikk høre om muligheten for å søke lærlingplass som energimontør gjennom Jernbaneverket, forteller hun.

Oppfordrer jenter til å søke

Går alt etter planen, har hun fagbrevet i hånden om to år. Til andre jenter som vurderer å gå en annen vei enn venninnene, har hun følgende råd å komme med:

- Jeg anbefaler det så innmari! Selv var jeg usikker og trodde ikke jeg var selvstendig nok til å klare det, men det har jeg motbevist. Den tekniske kompetansen ville jeg ikke vært foruten.

Harald Galtung Eide, daglig leder i Opplæringskontoret for jernbanesektoren, håper også på flere jenter i årene fremover. I løpet av ett år er det cirka tre-fire jenter av totalt 80-90 lærlinger.

- Vi rekrutterer altfor få jenter til fagene våre. Det er klart vi ønsker flere jenter. Tilbakemeldingene fra de jentene som har gått denne veien, er at de trives både med miljø og fag, kompletterer han.

Rekrutteringen går på skinner

Selv startet Harald Eide Galtung med opplæringen for jernbanesektoren da han ble ansatt i 2007. Det har tatt tid å bygge opp et system som fungerer mellom arbeidsplassene der ute, bedriftene, opplæringsinstitusjonene og medarbeiderne lokalt, men samarbeidet har fungert godt i flere år nå.

- I 2006 hadde vi et trettitalls lærlinger. Med årene har det økt jevnt og trutt, og antallet ligger nå på et snitt på cirka 200 løpende lærekontrakter, forklarer daglig leder i OKJ, før han legger til:

- Vi ønsker at alle som starter hos oss, skal komme ut med et fagbrev. Det klarer de aller fleste, og mange kommer ut med beste karakter.
I fremtiden ser Tonje Christine fortsatt for seg at hun jobber i Jernbaneverket. Arbeidsmiljøet er godt og så lenge 20-åringen får utfordringer, er hun klar for å bli med på togturen videre.


Læreplasser i Jernbaneverket, Sporveien og entreprenørene i jernbanesektoren finner du på banefag.no. Søknadsfrist for de fleste stillingene er 3. mars.


TRIVDES ALDRI PÅ SKOLEBENKEN: 20-åringen stortrives som elektromontørlærling og får vært ute nesten hele tiden. (Foto: ANDI)

Jernbaneverket tilbyr togselskapene i Norge et sikkert og effektivt trafikksystem. Vi planlegger, bygger ut og vedlikeholder jernbanenettet, inkludert stasjoner og godsterminaler samt har ansvaret for den daglige styringen av togtrafikken. Med 70 millioner årlige personreiser på jernbanenettet og frakt av betydelige godsmengder over lengre distanser, bidrar jernbanen til å løse transportutfordringer på en effektiv og miljøvennlig måte. Jernbaneverket har over 4 000 høyt kvalifiserte medarbeidere innenfor en rekke fagområder som telekommunikasjon, elektro- og byggfag, samfunnsplanlegging, ruteplanlegging og trafikkstyring. Jernbaneverket er en statsetat underlagt Samferdselsdepartementet. Følg oss på Facebook eller nettsiden vår.

Redaksjonen i Romerikes Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet