Åstedet
På en vinterstengt campingplass blir liket til Sofie (19) funnet.
OUTLIER
19 år gamle Sofie har vært borte i fem dager. Hun ble sist sett på en hjemmefest.
Noen uker senere arresterer politiet Roy, en lokal kjenning med en voldelig forhistorie.
Men har politiet arrestert rett mann?
Maja er psykolog med profilering av kriminelle som spesialitet. Hun er overbevist om at Roy er uskyldig, og at det går en seriemorder løs.
Hør politiloggen her:
Intervju: Finn Abrahamsen
Fange en gjerningsmann
- Noe av det første hun konkluderer med, er jo at campingvognen ikke kan være det stedet offeret er drept. At liket er blitt flyttet på. Det er kanskje litt rask vurdering for virkeligheten, men sånn er det når man lager krimserie. Man må jo skape litt spenning, humrer Abrahamsen, før han legger til:
- Men det er nettopp slike detaljer man kan lese av et åsted i virkeligheten også. Det er helt sentralt i en etterforskning.
Den erfarne politimannen snakker om «å lese åstedet». Danne seg et bilde av hendelsesforløpet. For ofte er det de små detaljene som avslører det store bildet. Hvem, hva, hvor og hvordan er bare noen spørsmål som kan bli besvart ved å studere åsted.
- Har det vært en kamp? Har offer eller andre ting blitt flyttet på, i så fall hva? Om noe er flyttet på, hvor er det reelle åstedet da? Slike ting er viktig å finne ut av, og alle spor og detaljer blir nøye notert, fotografert og sikret. Det er derfor slike analyser av åstedet ofte kan ta lang tid, men det er en utrolig viktig jobb.
Pensjonert politimann og nå privatetterforsker, Finn Abrahamsen, har over 30 års erfaring fra Oslo-politiet. Han var i mange år leder for voldsavsnittet i hovedstaden, der han arbeidet med over hundre drapssaker - blant annet Benjamin-saken og trikkedrapet.
- Noe av det viktigste politiet har i jakten på en gjerningsperson, er et åsted. Det er kanskje det mest sentrale i en drapsetterforskning når man skal finne ut hva som har foregått, sier Finn Abrahamsen, pensjonert politimann og nå privatetterforsker.
I løpet av over 30 år i Oslo-politiet, mange av dem som leder for voldsavsnittet i hovedstaden, har han sett mer enn de fleste. Abrahamsen vet hvordan man skal gå frem i en etterforskning. Han har sett deler av Amedias nye krimserie «Outlier». I serien møter vi psykologen Maja Angell som returnerer til hjemstedet sitt i Troms og Finnmark når en mann blir arrestert for drapet på en ung kvinne. Psykologen er overbevist om at politiet har siktet feil mann. Hun mener man står overfor en seriemorder.
Noe som gjør Maja så sikker i sin sak, er nettopp funnstedet. Åstedet stemmer ikke overens med den kriminelle handlingen.
Venninnen
Er venninnen Elle den siste som så Sofie?
Lokalmiljøet
Flere unge jenter fra området er sporløst forsvunnet.
En annen viktig ting på et åsted, er selve drapsofferet. Et offer er ofte et taust vitne i egen etterforskning.
- En rettsmedisiner utfører en obduksjon som også kan gi svar på viktige spørsmål. Blant annet kan skader på liket avsløre mye. For eksempel kan gjentatte og mange knivstikk på et offer vitne om forskjellige ting: Gjerningspersonen hadde stor aggresjon mot vedkommende, kanskje er det en hevnaksjon, et angrep i raseri, og så videre. Alle slike ting blir en del av et større bilde i en etterforskning.
Fare for tunnelsyn
I «Outlier» er politiet overbevist om at de har arrestert riktig person, og mye av seriens konflikt ligger i at Maja Angell mener politiet ikke har det. At personer som jobber med en krevende etterforskning over lengre tid kan få tunnelsyn, er ikke ukjent fenomen.
- Tunnelsyn er noe som er godt beskrevet i kriminallitteraturen, og at det har forekommet i virkeligheten er ingen hemmelighet. Heldigvis er erfarne politifolk profesjonelle og veldig oppmerksomme på at dette kan skje den beste. Derfor er det veldig viktig under en lang og krevende etterforskning at man diskuterer åpent i gruppa om diverse problemstillinger og utfordringer man står overfor. Å være kritiske og konstruktive til hverandre innad i teamet er en av måtene man kan unngå å gå i slike feller, forteller Abrahamsen.
Han legger til at det kan være farlig for politiet å jobbe ut fra en satt teori om hva som har skjedd og prøve å få alle bitene til å passe. En bred etterforskning er alfa omega.
- I noen av de eldre eksemplene på justismord i Norge, har politiet, uheldig nok, jobbet på denne måten, sier Abrahamsen.
- Å sjekke personer ut av en sak er vel så viktig som å sjekke folk inn.
Abrahamsen har selv jobbet mye med uskyldige dømte og deltatt på en rekke konferanser i utlandet som tar for seg konkrete saker der personer har havnet i fengsel for ting de ikke har gjort. Heldigvis er dette sjelden vare i Norge.
- Det er fælt å si det, men et land man ofte kan se slike historier og eksempler er i USA. Jeg husker et tilfelle som ble vist på en konferanse, der etterforskeren i saken plantet bevis og fikk en mann uriktig dømt. Da dette ble avdekket mange år senere, ble mannen sluppet fri og politimannen selv sendt i fengsel.
Outlier: stemmer gjerningsmannens profil? Hør dialogen mellom Maja og politiet.
I serien tilstår gjerningsmannen til politiet. Men kan man alltid stole på det den mistenkte forteller politiet? Nei, mener den tidligere polititoppen.
- I drapssaker som ikke blir løst raskt, skjer det ofte at personer står frem og tilstår handlinger de ikke har gjort. Et ekstremtilfelle vi kjenner til i Norge, er Thomas Quick på 1990-tallet. Med Quick-saken ble det uheldigvis ikke gjort et godt nok arbeid med å sjekke ham ut av etterforskningen.
Nevnte Thomas Quick, eller Sture Bergwall som han egentlig heter, var Skandinavias mest omtalte seriemorder på 1990-tallet. Svensken tilstod rundt 39 drap, mange av dem begått i Norge, deriblant drapet på ni år gamle Therese Johannessen i Drammen i 1988. Tilståelsene skapte overskrifter i mange år og sørget for at politi på begge sider av grensen kunne markere saker som løst. Quick ble dømt for åtte drap og satt i fengsel da han i 2008 trakk alle tilståelsene han hadde kommet med. I 2013 ble han frikjent og løslatt. Det var ingen tekniske spor som knyttet Quick til noen av drapene, kun hans egne, falske ord.
- Det skal mye til for at noe slikt kunne hendt i Norge i dag, mener Abrahamsen
- Avhørsmetodene som senere er blitt utviklet og brukes av politiet nå, er nettopp skapt for å hindre at falske tilståelser blir til, fortsetter han.
Metoden Abrahamsen sikter til, ble utviklet av det norske politiet tidlig på 2000-tallet. Etter noen uheldige episoder, begynte man å se på avhørsmetodene man benyttet seg av. Der man tidligere hadde som mål å få en tilståelse av gjerningspersonen, er den den nye metoden rettet mot å få frem sannheten.
- Vi begynte å frekventere Universitet i Liverpool hvor de hadde kommet veldig langt i utviklingen av nye avhørsmetoder. Erfaringer herfra ble brakt tilbake til Norge og la grunnsteinen for det vi gjør i dag, forteller den tidligere politimannen.
Det er nemlig slik at et åsted kan fortelle politiet mer enn mange er klar over. Den erfarne politimannen snakker om "å lese åstedet"
"
Seriemorder i Norge
Mens man i «Outlier» til slutt jakter på en seriemorder, er dette noe man sjeldent ser i det virkelige Norge.
- Når det gjelder drapssaker, er vi heldige med at vi har lite av såkalte seriedrapsmenn i Norge. Selvfølgelig har det vært, og vil forekomme, noen tilfeller der en person har tatt livet av flere mennesker i Norge og. Generelt er dette dog et fenomen som er mer utbredt i større land som USA, England, Tyskland, forteller Abrahamsen.
Trønderen Arnfinn Nesset, sykehjemsbestyreren som ble dømt for å ha tatt livet av 22 pasienter i 1983, er blant få tilfeller man kjenner til i Norge. Her til lands er man mer kjent med vaneforbrytere som begår en serie andre kriminelle handlinger. Igjen er åsted og fremgangsmåte viktige ledetråder for politiet.
- Vi hadde et tilfelle der en serie branner ble påtent på forskjellige steder i landet. Etterhvert begynte man å se likhetstrekk mellom brannene, altså åstedet og metode ble viktig for å se en sammenheng. Det ble senere avslørt at gjerningspersonen arbeidet i jernbanen og kunne dermed bevege seg fritt rundt. Heldigvis var det kun materielle skader.
Blant mer alvorlige saker, peker Abrahamsen på «Lommemannen». Han ble i 2010 dømt til ti års forvaring for en rekke seksuelle overgrep mot unge gutter. De første overgrepene skal ha skjedd så tidlig som i 1976, men han ble ikke pågrepet før i 2008.
- Her hadde man en gjerningsperson som beveget seg mye rundt og utførte overgrep, ikke bare i området der han bodde, men over hele landet. Slike gjerningspersoner kan være fryktelig vanskelig å stoppe nettopp fordi de flytter på seg. I tillegg var ikke samarbeidet mellom de forskjellige politidistriktene godt nok, forklarer 71-åringen.
Det var DNA-treff som til slutt felte «Lommemannen». Slike tekniske spor er uvurderlige i en politietterforskning for å til slutt kunne ta ut tiltale. For som Abrahamsen understreker, de som tror at en drapsetterforskning er som på TV - et enmannsshow i hjemmestrikket ullgenser - tar grundig feil.
- En etterforskning er en skikkelig laginnsats bestående av utrolig mange deler - fra teknisk, analyse, taktikere, rettmedisinsk og så videre. Det kan være komplisert og er et felt som er i stadig utvikling. Men det er veldig spennende.
Amedias nye krimserie, «Outlier», er ført i pennen og regissert av Arne Berggren og Kristin Berg. De to serieskaperne forteller at de har hentet inspirasjon til serien fra egen fascinasjon for uoppklarte saker i moderne tid.
- Det at man i nyere tid kanskje klarer å se kriminalsaker i sammenheng med hverandre ved hjelp av moderne teknologi, finner vi veldig fascinerende. I tillegg er jo alt rundt kriminalpsykologi ekstremt spennende. Hvordan en seriemorder utvikler seg over tid, fra små overgrep til brutale drap, forteller Berggren.
- Det er jo ingen tradisjon for seriemordere i Skandinavia, det er liksom et amerikansk fenomen. Men de finnes garantert, hvis man begynner se mange nok saker i et større mønster. En rekke mord og overgrep er kun blitt etterforsket som enkeltsaker, legger serieskaperen til engasjert.
Berggren viser blant annet til forsvinningen av seks år gamle Marianne Knutsen i Risør i 1981 og forsvinningen av ni år gamle Therese Johannessen i Drammen i 1988. I dokumentarserien, «Mysteriet Marianne», som ble vist på TV 2 i 2020, ble det presentert en teori om at det er samme mann som står bak forsvinningen av begge jentene.
- De to sakene er jo et eksempel på at man kanskje ikke har sett på ting i en større sammenheng. Dette er noe moderne politiarbeid har lettere for å gjøre med dagens teknologi - kunne se sammenhenger og mønster, mener Berggren.
Det må eksistere seriemordere i Skandinavia
DYKTIG DUO: Det er Arne Berggren og Kristine Berg som står bak «Outlier». De to har skrevet manus og regissert serien.
Intervju: Arne Berggren og Kristin Berg
VAKRE OMGIVELSER: I serien har den fantastiske naturen i Troms og Finnmark fått en helt spesiell rolle: - Den flotte naturen blir en helt egen karakter i «Outlier», mener manusforfatter Arne Berggren.
I serien møter vi kriminalpsykologen Maja Angell, og det er gjennom hennes karakter vi er vitne til etterforskningen. Serieskaperne sier at det menneskelige aspektet i serien har vært viktig.
- Foruten om hva som skaper en drapsmann, har det vært interessant for oss å utvikle og skrive en karakter som følger disse grusomhetene. For hva er det som gjør at man velger å bli det man blir i voksenlivet, i dette tilfelle en kriminalpsykolog? Det er jo noe som trigger en til å ta visse livsvalg, kanskje er det nettopp at man er blitt utsatt for et overgrep som skaper interessen for forbrytere, sier Kristine Berg - uten å røpe for mye.
- Det er også fint å få utvikle sterke, kvinnelige karakterer, legger hun til:
- Maja Angell er intelligent, pågående og utålmodig i møtet med skeptiske menn som på ingen måte liker at noen utenfra blander seg i jobben de gjør, i hvert fall ikke en yngre kvinne.
Jeg gleder meg til den dagen ingen lenger løfter et øyenbryn når man hører og ser nord-norsk, samisk og kvensk på TV og film
"
Hanna Mathisen Haga, skuespiller
- Naturen en egen karakter
Det er dog ikke bare mørket av norske, uoppløste krimsaker og muligheten for en skandinavisk seriemorder der ute et sted som har inspirert Berg og Berggren. Innspilling av serien har skjedd så langt nord som man kommer i Norge. Troms og Finnmark spiller en viktig rolle i serien
- Den flotte naturen blir en helt egen karakter i «Outlier». Vi filmet i Målselv, Kautokeino og Bardufoss i sommermånedene. Det ble mye innspilling om kveldene, noe som ga oss et fantastisk lys. Det er nesten sånn at uansett hvor du stopper i denne landsdelen, får man fantastiske bilder, sier Berggren engasjert.
Sammen med Berg, står han bak produksjonsselskapet Shuuto Arctic med base på FilmCamp i Målselv. De startet opp i 2016 med å lage mindre produksjoner i nord, og det til store advarsler fra fagfolk i hovedstaden.
- «Alle» fortalte oss at det var umulig å lage TV og film så langt nord i Norge. Argumentene var at det var for lite fagfolk, kostbart og lange avstander. Det har jo vist seg å være helt feil. Gjennom FilmCamp har vi møtt utrolig mange dyktige, kompetente og sultne folk fra hele nord. Vi er allerede nå i gang med den tredje serien på FilmCamp, avslører han.
Seriene de har laget er foreløpig solgt til over 40 land. Som med alle produksjonene deres, har også «Outlier» hovedsakelig lokale navn både foran og bak kamera.
- Når vi benytter oss av lokale skuespillere og crew, får vi en helt annet innblikk i miljøene vi skildrer. Det kan være så banalt som hvordan det er å gå rundt i en snøscooter-dress. Vi er avhengige av lokalkunnskapen. Vi har jo ikke peiling, ler Berggren.
- Man tenker kanskje ikke over det, men det er faktisk en del forskjeller i språk og væremåte rundt om i landet her. Så det å jobbe med og i miljøene som kjenner dem, er viktig. Det er viktig for oss at de som bor her, kjenner seg igjen i serien, forteller Berg.
Mange av scenene regissert og filmet av den samiske fotografen og regissøren Ken Are Bongo.
- Ken Are fikk ansvar for casting og regi på det som skjer i Kautokeino. Skal man skildre et samisk miljø, må det gjøres av folk som er derfra. Det er et mål for oss å bruke så mye fagfolk, skuespillere og stab fra regionen som overhodet mulig, sier Berggren.
SPILT INN PÅ LOKASJON: «Outlier» er filmet på en rekke steder rundt om i Troms og Finnmark. Det er hovedsakelig lokale skuespillere og filmarbeidere som er involvert.
Autentisitet: Det har vært viktig for serieskaperne å sørge for autentisitet i serien. Derfor har man benyttet seg av personer med god kjennskap til de forskjellige miljøene som vises, deriblant det samiske miljøet i Kautokeino. Her et bilde fra innspilling.
En gave fra nord
I hovedrollen som kriminalpsykolog Maja Angell, finner vi skuespiller Hanne Mathisen Haga (32). Haga er født og oppvokst i Kirkenes, og synes det er på tide at norsk TV-bransje får øynene opp for Nord-Norge.
- Det å spille på nord-norsk i et miljø som man kjenner og kan hente inspirasjon fra, føles litt som en gave. At det nå lages stadig flere filmer og serier fra Nord-Norge, om og med mennesker fra regionen, er befriende å se. Jeg syns det virker som at perspektivet på Nord-Norge sakte holder på å endres - at landsdelen kan benyttes som noe mer enn en eksotisk kulisse, og at man faktisk kan bruke forutsetningene menneskene, kulturen og levesettet bærer med seg som inspirasjon. Jeg gleder meg til den dagen ingen lenger løfter et øyenbryn når man hører og ser nord-norsk, samisk og kvensk på TV og film, sier skuespilleren.
Karrieren til Haga startet i ung alder gjennom musikaler og Samovarteaterets teaterskole for barn og ungdom. Utdannelse tok hun på Nordisk Institutt for Scene og Studio, skuespillerlinjen ved Högskolan för Scen och Musik i Gøteborg, og Conservatoire National Supérieur d'Art Dramatique i Paris. Haga har medvirket i radioteater, serier og filmer i Norge, Sverige og Frankrike. Blant annet hadde hun en rolle i en annen serie laget av Berg og Berggren, «Elven».
Nå blir hun altså å se i rollen som Maja Angell i «Outlier».
- Hun er et følelsesmenneske som paradoksalt nok finner stolthet i å forholde seg til verden så konkret og pragmatisk som mulig. Hun er selvstendig og vant til å gjøre det meste selv, noe som gjør henne utålmodig når ting ikke går så kjapt som hun har sett for seg. Maja er på mange måter en idealist, og setter høye krav til både mennesker og systemer rundt seg. Når andre ikke forholder seg til de samme standardene som henne kan dette iblant by på problemer. Hun går inn i prosjekter med hud og hår, og har lett for å la interessene overskygge alt annet, forteller Haga.
Følg jakten på en seriemorder