Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De ansatte i selskapet arrangerer foredrag og møter med politikere og kommuner rundt om i landet.
Lillestrøm kommune har lang erfaring med å være hjemkommune for reaktordrift på Kjeller. Kan Lillestrøm også være en aktuell vertskommune for et eller flere atomkraftverk?
Billigere alternativer
Personlig tror jeg ikke atomkraft vil bli aktuelt verken i Lillestrøm eller Norge, da fornybar energi i form av sol- og vindkraft vil være mye billigere å bygge. Solkraft er billigere allerede nå i dag, og prisen på havvind faller stadig. Det sies at det enkleste ofte er det beste, og dette gjelder også når vi snakker om atomkraft og fornybar energi.
Miljøpartiet De Grønne vil at Norge skal konsentrere seg om å holde høyt tempo i energieffektivisering og utbygging av fornybar energi, særlig i form av havvind på norsk sokkel. Vindkraft til havs må utvikles under forutsetning av at konsekvensene for natur er forsvarlige og at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas.
Havvind
Regjeringen ønsker å tildele områder for 30 GW havvind før 2040, vi i Miljøpartiet De Grønne ønsker å bygge ut 30 GW havvind før 2030. Det er vanskelig å forstå hvor mye energi dette faktisk er, men 30 GW er altså mer enn all vannkraft Norge produserer i dag. Dette kan bygges i et havområde tilsvarende 70 x 70 km. Dersom vi skal produsere 30 GW med atomkraft, så tilsvarer det cirka 70 små modulære (SMR) atomreaktorer.
Norge har en stor offshore industri som står klar til å bygge, installere, vedlikeholde og drifte havvind. Dette står i stor kontrast til kjernekraft, her har vi verken kompetanse, industri eller tradisjon for kjernekraft. SMR-teknologien det snakkes mye om er ikke ferdig utviklet, og det er stor usikkerhet rundt når slike kraftverk kan bygges og hva det vil koste.
Mangler kompetanse
I Norge har vi mye regulerbar vannkraft som sikrer kraft og balansering av nettet. Kjernekraft er ikke egnet som hurtig regulerbar kraft, reaktorene trives best når de produserer jevnt. Vi har ikke har fossile kraftverk i Norge, og vi mangler kompetanse og erfaring som er nødvendig for å få bygget kjernekraft raskt nok.
Miljøpartiet De Grønne er ikke kategorisk motstander av kjernekraft. Norge har et stort og viktig forskningsmiljø innen kjernefysisk forskning, og vi i MDG ønsker å etablere studiemuligheter innen kjernekraft i Norge.
Lillestrøm har unike forutsetninger for å gi slikt studietilbud. Institutt for Energiteknikk (Ife) har vært på Kjeller siden 1948, og Oslo Met har lokaler rett i nærheten. Dette gir gode muligheter for synergieffekter og kan gi grunnlag for et spennende studietilbud!
Finansiering
Vi vil at Norge skal kunne tilby finansiering av kjernekraft i andre land, dersom dette fortrenger fossile kraftverk der. Forutsetningen er at slike kraftverk ses som ansvarlig etter en helhetlig risikovurdering. Det må også være en forutsetning at det bygges permanente deponier samtidig med kraftverket, og at det brukes brensel fra etiske og bærekraftige kilder, og ikke fra land som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko.
Miljøpartiet De Grønne vil også samarbeide tettere med Europa og EU ved å støtte prosjekter om å benytte eksisterende atomavfall og atomvåpen til å produsere strøm i Europa.
Vi vil melde Norge inn i det internasjonale samarbeidsprogrammet ITER, som jobber med forskning på fusjonskraft og vi vil at Norge skal være pådriver for forskning på håndtering av kjernefysisk avfall internasjonalt og jobbe for at europeiske land går sammen om permanente og trygge deponier for kjernefysisk avfall.
Redusere forbruk
Parallelt med eventuelle kjernekraftpositive tiltak, så må vi også jobbe med å redusere ressurs- og energibruk til et nivå som er rettferdig for alle og tilpasset naturens tålegrenser.
Tore Bjørndal, 4.-kandidat, Miljøpartiet De Grønne Lillestrøm, Frogner