Nå jobber stiftelsen som forvalter kunstsamlingen etter Blaker-kunstneren for at Guttormsgaards kunstsamling skal få et hjem i det gamle Nasjonalgalleriet i Oslo.

I mange år prøvde Guttormsgaard å gi bort kunstsamlingen sin til noen som kunne forvalte den, uten hell. Dermed ble det opprettet en stiftelse som har ansvaret for samlingen Guttormgaards arkiv. I dag befinner samlingen seg i Gamle Blaker meieri, der kunstneren både bodde og hadde verksted.

– Styret i Stiftelsen Guttormsgaards arkiv er overbevist om at den beste måten å forvalte denne gaven på, er å gi kunstsamlingen opphold i det gamle Nasjonalgalleriet, og vi har fremmet dette forslaget til Sparebankstiftelsen DNB, som leder det pågående forprosjektet om etterbruk av Nasjonalgalleriet, sier Ellef Prestsæter, styreleder i stiftelsen.

Fakta

  • Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet har på oppdrag fra Kulturdepartementet samarbeidet om en mulighetsstudie for videre bruk av Nasjonalgalleriet, som ble oppført som det første kunstmuseet i Norge.
  • Studien stipulerer en nødvendig oppgradering av bygningen for kunstformål til drøyt 360 millioner kroner (eks. mva).
  • Det er ennå ikke bestemt hva bygget skal romme, men Ellef Prestesæter, styreleder i Stiftelsen Guttormgaards arkiv, argumenterer for den nasjonale verdien til samlingen og at den bør fylle deler av bygningen.
  • Dette er en samling av omkring 30.000 kunstverk, bøker og bruksgjenstander som Guttorm Guttormsgaard (1938–2019) samlet gjennom et helt liv. Arkivet befinner seg i dag i Blaker i Lillestrøm kommune.

Derfor vil de til Nasjonalgalleriet

Den verdifulle samlingen består av bøker, kunstverk og bruksgjenstander som Guttorm Guttormsgaard samlet gjennom et helt liv. Blant annet fylte han som første norske kunstner hele Stenersenmuseet med et utvalg av samlingen på tusenvis av gjenstander. Han har også stått for utsmykkingen av teglsteinsfasaden på Oslo Spektrum.

Les også

Gir bort livsverket sitt – umulig å si hvor mye det er verdt

Prestsæter mener at de med en base i Nasjonalgalleriet vil kunne presentere Guttormsgaards arkiv med skiftende utstillinger til et bredt publikum.

– Om vi får innpass på Nasjonalgalleriet vil vi kunne formidle arkivet på en helt annen måte og nå et mye større publikum. Den fantastiske boksamlingen kan for eksempel bli et bibliotek som er tilgjengelig for publikum. Det er den ikke i dag, sier styrelederen.

Han mener at det et viktigste i Guttormsgaards arkiv er ikke de uvurderlige enkeltgjenstandene, men sammenhengene som oppstår dem imellom.

– Nettopp derfor tror vi at Guttormsgaards arkiv vil være en spesielt attraktiv samboer for andre aktører som søker å sette det gamle Nasjonalgalleriet i bevegelse, argumenterer Prestsæter for i en kronikk som først ble publisert i Klassekampen.

Vil bli i Blaker

Prestsæter understreker at de fortsatt ønsker å formidle Guttormgaards arkiv i Gamle Blaker meieri, men på en annen måte enn i dag.

– Vi ønsker på mange måter å fortsette som før. Store deler av samlingen vil fortsatt være der. Men heller enn et museum med faste åpningstider, ser vi for oss et sted der studenter, kunstnere og andre fagfolk kommer for å jobbe med samlingen, og der vi holder omvisninger, utstillinger og arrangementer. Slik er det egentlig allerede. Men en plass i Nasjonalgalleriet vil gi denne virksomheten en helt annen rekkevidde og dessuten bidra til å styrke Guttormsgaards arkiv i Blaker som en nasjonal attraksjon.

– Hva tror du Guttormsgaard selv ville syntes om å flytte samlingen til Nasjonalgalleriet?

– Vi snakket faktisk sammen om det, og jeg tror ikke han kunne ønsket seg noe bedre enn et dobbelt tilholdssted på Nasjonalgalleriet og i Blaker. Guttormsgaards arkiv er på mange måter et slags personlig nasjonalgalleri, med et mer inkluderende kunstsyn enn det som historisk har ligget til grunn for Nasjonalgalleriets virksomhet. Det ville være rørende og helt på sin plass om dette kunstsynet fikk innpass i det gamle Nasjonalgalleriet, sier Prestsæter.

Sparebankstiftelsen skal foreslå et konsept for Nasjonalgalleriet innen sommeren 2021.