Viken , svar på en romantisk drøm eller spørsmål om fornuft ?

Fylkes- og kommunesammenslåingene som har blitt gjennomført de siste årene kan utvilsomt gå under kategorien kontroversielle. Enhver regionalreform i Norge er det. Min egen morfar tok på 60-tallet den lange togturen fra hjemstedet i Dalane i Rogaland til Oslo for å fortelle partifellen Helge Seip hva han tenkte om at Heskestad kommune ble innlemmet i Lund kommune . Da jeg begynte å jobbe Aurskog-Høland lærte jeg fort at Aurskog og Høland , sågar Setskog var høyst forskjellige . I min opprinnelige hjemkommune Kongsvinger som også er et produkt av den store kommunereformen på 60 tallet , Kongsvinger ble da slått sammen med Vinger og Brandval , var det også motstand blant brandvalinger skjønt dette roet seg nok betraktelig etterhvert som brandvalingene fant sin plass i den geografisk sett store kommunen samtidig som de fortsatt den dag i dag fortsatt er brandvalinger fremfor noe annet .

Kommune og fylkesreformer i Norge handler om identitet , tradisjon , følelser og fornuft. Noen av de gamle fylkes og kommunegrenser er fastspikret i folks sjel og hjerte og det blir nesten en uoverkommelig operasjon å endre på det . Det finnes også eksempler på at de gamle fylkes og kommunegrenser fortoner seg som en verkebylt eller det som verre er av medisinske metaforer . Mange i Kongsvingerregionen har aldri sett på seg selv som hedmarkinger men heller romerikingen og dermed tilhørende i Akershus . Undertegnede som på farssiden har sine aner i Østerdalen er blant de som åpent har tilkjennegitt seg denne tilhørigheten . Jeg har alltid vært glad i Hedmark men ut i fra alle fornuftsbaserte kriterier har jeg aldri skjønt hvorfor Kongsvinger skulle være en del av et fylke man knapt har noe med å gjøre hvis man ser bort i fra de rent administrative og politiske prosessene . All kontakt ellers har i alle år gått i retning Lillestrøm og Oslo fremfor Hamar .

I 2020 ble altså en ny stortstilt regionreform iverksatt . En av de nye nyskapningene som har vekket masse harme og forbannelse er Viken. Jeg må selv innrømme at jeg i muntre ordvekslinger har tillatt meg å humre litt av en regional inndeling som strekker seg fra Hardangervidda til Halden og jeg garanterer heller ikke at jeg ikke vil gjøre det i fremtiden.

Folk i Ustaoset og i Ørje har og kommer vel trolig heller ikke til å utvikle en sterk følelse av genuin samhørighet . Folk i Østfold og folk i Hallingdal er kanskje de som først og fremst streber med å skjønne hva arkitektene bak det nye storfylket har tenkt . Rent følelsesmessig skjønner jeg det godt . Avstanden er stor både kulturelt og topografisk og i hverdagen er det vel heller ikke omfattende kontakt . I det største og mest velstående fylket Akershus er det mange som er oppgitte over at ting ikke fungerer like bra som før ettersom alt er blitt større og det er et faktum at Akershus var et mer bemidlet fylke enn de to andre . Som lærer i videregående har jeg ikke noe betenkeligheter med å si at Akershus fylkeskommune for min del var en super arbeidsgiver . Å være lærer i Akershusskolen var nok mer lukurativt og bekvemt enn i mange av de andre fylkene ; store økonomiske ressurser , kort vei til Oslo og små avstander har gitt oss goder og betingelser som utvilsomt har gitt oss en hverdag som flere med grunn har kunnet misunne oss .

Hvorfor i all verden skal vi da la Viken bestå istedet for å sende hele greia på skrothaugen for mislykkede politiske prosjekt ? Hvis man er villig til å reflektere over helheten og tørre å stille spørsmål ved gamle vante forestillinger kan ting da fortone seg noe annerledes ? Hvis man er villig til å ta på seg de realistiske brillene fremfor å kun se alt med de romantiske brillene eller de som gir kun svart hvitt syn , kan ting da fortone seg noe annerledes . I Østfold hvor kulturell og følelsesmessig tilhørighet til fylke tradisjonelt har vært påfallende stor er det muligens vanskeligere å kjøpe produktet Viken enno Buskerud hvor tilhørighet til fylket tradisjonelt er mindre . I Akershus hvor velstanden har vært stor og avstandene er det trolig rasjonelle hensyn som gir motstand . Ergo for Akershus handler det trolig ikke om følelser , i Østfold gjør det det mens Buskerud nærmest kommer i en litt hybrid situasjon . For folk fra Drammen og Lier vil samhørigheten med Asker og Bærum utvilsomt være av større betydning enn samhørigheten med Ål og Nesbyen. Hva er det Viken egentlig kan tilby som gjør at de som i dag er i Viken fortsatt bør bli i Viken ? Hvis man etterstreber et genuint kulturelt fellesskap med felles identitet er det bare å skrote hele greia .

Haldensere ,mossinger , trøgstadværinger , romerikinger, eikerværinger , nesbuer, hallingdøler, hølendinger , bæringer og follofolk og alle de andre definerte gruppene i dagens Viken kommer ikke til å inngå i en ny enhet preget av en genuin følelse av kulturell fellesskap , og selv mange av oss som er fra Viken håper faktisk at det ikke skjer . Derimot hvis man tenker i et større geografisk perspektiv så finnes det flere felles kriterier som bør kunne gi grunnlag for at den nye konstruksjonen får forlenget levetid . De fleste kommuner i Viken tilhører randsonen rundt Oslo. Store deler av befolkningen i Viken orienterer seg mot Oslo både økonomisk , næringsmessig og kulturelt . I et fremtidig perspektiv vil avstandene mellom de store sentraene i Akershus , Østfold og Buskerud trolig bli mindre på grunn av bedre transport og kommunikasjonsforhold. De mindre befolkede områdene i de tre gamle fylkene vil orientere seg mot de områdene de alltid har orientert seg mot , f.eks folk i Aurskog Høland vil orientere seg mot Lillestrøm /Oslo , samme gjelder Nes , mens folk i Eiker og Kongsberg vil orientere seg mot Drammen , folk i Indre Østfold derimot vil orientere seg mot Fredrikstad , men mulighetene for å orientere seg mot andre sentra i Viken vil også bli større .

For folk i Indre Østfold vil de kommunikasjonsmessige betingelsene være slik at man kan forholde seg like lett til f.eks Lillestrøm og Drammen som til Fredrikstad , eller i hvertfall lettere . Innenfor store oppgaver som samferdsel , næringsutvikling, skole og utdanning kan man sammen skape et samarbeid som på sikt vil kunne gi oss stor gevinst . Viken er en ny konstruksjon og Covid 19 gjorde dens fødsel trangere enn ideelt var . Et lite barn kommmer seg sjelden gjennom de første år uten diverse barnesykdommer . Mange av de utfordringene som folk i Akershus ser med å gå sammen med to fylker som er annerledes og på mange områder har mindre ressurser er forståelig , men hva er det beste nå ? Å bruke enorme ressurser på å reversere det hele eller å tenke at hvis vi bærer dette sammen så vil et velfungerende Viken gi oss store fordeler av å være en stor felles region rundt Oslo ? Og hvem har sagt at man i fremtiden ikke vil kunne skape gode samarbeidsområder innen Viken ? Viken er ingen erstatning for de gamle fylkene , det er en regional samarbeidsform hvor de gamle fylkene rent kulturelt fortsatt skal leve i beste velgående men hvor felles utfordringer og muligheter i egenskap av å våre randsonen rundt Oslo vil bli satt i et felles system .

Hvis vi legger fra oss angsten for å tenke i nye baner uten å være redde fjor å miste oss selv men ser mulighetene for å sammen utvikle noe som gir oss alle en bedre hverdag så vil Viken på sikt bli et realistisk prosjekt som fungerer samtidig som vi fortsatt er innbarka romerikinger, bæringer , hallingdøler etc , og så er det mange av oss som er innflyttere bodd utenfra og mellom kommunene . Kan vi få dette til ? Yes Vi-ken!

Thomas Strømstad, Medlem av støttegruppa Yes Vi ken! Bjørkelangen