I anledning Verdensdagen for selvmordsforebygging vil vi snakke om de seremoniene vi skulle ønske vi ikke måtte arrangere.

Om lag 650 personer tar livet sitt hvert år i Norge. De fleste av oss kjenner noen som har opplevd selvmord i nær familie, eller blant venner. Selvmord er så definerende for de rundt at begravelse blir ekstra viktig og ekstra vanskelig. Som gravferdskonsulenter er vi ofte noen av de første familien møter etter et selvmord. Dette første møtet kan være preget av at familien kjenner på skam over at en man er glad i har gjort noe sånt. I en tid preget av sjokk er tålmodighet, nærvær og praktisk hjelp viktige stikkord for oss som er rundt, enten vi er profesjonelle eller nærstående.

Vi har et viktig ansvar

Det første møtet legger veien for hvordan begravelsesseremonien vil bli. Mange familier kommer til oss med et ønske om at begravelsen skal finne sted veldig kort tid etter dødsfallet. Vår jobb er å hjelpe familien med å ta valg i den kaotiske tiden, og vi har et viktig ansvar i å gi gode råd basert på vår erfaring. Erfaringen sier at man ofte har bedre tid enn man tror. Alt må ikke avgjøres i det første møtet med oss. Det å gi seg selv litt ekstra tid til å tenke over hvordan seremonien burde bli og hvordan den avdøde ville ønsket det, er verdifullt. Det samme er spørsmålet om man skal være åpen om selvmordet eller ikke.

Spørsmålet om dødsårsaken melder seg, uansett

Vi snakker alltid om åpenhet med familiene som kommer til oss og det kan være vanskelig for familien å ta stilling til. Man ønsker å minnes en kjær nærstående, og vil ikke at dødsårsaken skal dominere den siste avskjeden. Samtidig er erfaringen at spørsmålet om dødsårsaken melder seg, uansett. Fravær av åpenhet kan føre til spekulasjon som kan kaste skygger over et av de viktigste ritualene livet har, nemlig begravelse. Erfaringen er at kunnskap om hva som har skjedd, ofte er enklere å forholde seg til enn fantasiene og spekulasjonene som gjerne kommer når man ikke vet.

Vi støtter alle som tør å være åpne

Gjennom åpenhet får familiene mulighet til å eie den fortellingen som blir fortalt om avdøde. I dødsannonsen, gravferdstalen og i sosiale medier har man mulighet til å informere sin omgangskrets om hva som har skjedd på sin måte, og den rausheten man blir møtt med er noe som er overraskende for mange. En familie som var hos meg, sa at de aldri hadde trodd at de skulle få så mye varme og kjærlighet fra mennesker de aldri hadde møtt før.

Åpenhet er viktig for sorgprosessen. Vi setter av tid til å snakke om det, og til syvende og sist er det familiens valg. Men i kampen mot selvmord og skam, slår vi et slag for åpenhet og vi støtter alle som tør å være åpne om selvmord.