Gå til sidens hovedinnhold

Vi nordmenn velger sjelden friskoler av snobberi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiet ønsker mangfold i skolen. Det samme ønsker alle elevene som faller utenfor «normalitets-vinduet» i offentlig skole. Det er derfor elevene strømmer til friskolene.

Man vil stramme inn mulighetene for friskoler, for å verne om mangfoldet. I Lørenskog prøver Arbeiderpartiet, MDG, SV og Rødt aktivt å sparke ut en veletablert skole som har vært der i 20 år. (Sp, Venstre, KrF, Høyre og Frp stemte for å la skolen beholde lokalene).

Friskolene blir stadig mer populære, men andel elever i friskoler utgjør bare 4 prosent. Friskolene er et godt alternativ for barn som faller utenfor i offentlig skole. I offentlig skole er klassene for store, voksentettheten for lav, og det er dessverre ikke uvanlig at lærerne ikke har kontroll og ikke fanger opp mobbing blant elevene.

Friskolene er fulle av vidunderlige ressurssterke barn, som samtidig kan være skadeskutte, fortvilede barn som har fått selvfølelsen ødelagt. Friskolene klarer overraskende ofte å stable disse barna på bena igjen. Barna og familiene deres får et nytt liv. For nå har barnet det bra!

Forskjellen er innstilling hos de ansatte, kompetanse og voksentetthet.

Jeg har erfaring med Lørenskog Friskole, og de setter inn store ressurser for å prøve å hjelpe barna tilbake til normal fungering.

Friskolene skjønner oftere at de må ta utgangspunkt i barnet selv, finne ut hva han /hun trenger, og legge til rette for læring og vekst for hvert barn individuelt.

Dette BURDE den offentlige skolen også gjort. Men veldig mange steder er ikke det tilfelle.

Vi nordmenn velger sjelden friskoler av snobberi, men fordi det absolutt ikke går lenger i den offentlige skolen. Det faktum at også norske barn «tvinges» ut av den offentlige skolen, viser at den offentlige skolen har sviktet. Da må man ta tak i DET, og ikke late som det er friskolene som er problemet.

I Norge finnes det flere tusen barn som ikke går på skolen, såkalte «skolevegrere», fordi de er redde. De har ofte blitt mobbet, og ikke blitt møtt med forståelse fra skolen. De får høre: «Du må bare ta deg sammen», «Det må du tåle», «Forsøk å bli venner med dem som mobber deg» osv. På Lørenskog friskole opplever vi noe helt annet. De sitter på spisskompetanse, og kan faktisk hjelpe barna som har falt utenfor.

Jeg stolte på den offentlige skolen. Jeg mente det var skolens ansvar å rydde opp i, og verne barna mot mobbing. Skolen sa også at dette var deres ansvar, men det fulgte ikke handling med ordene. Skolen fikk en dom fra Statsforvalteren, men barnet har det jo like vondt, selv om skolen får en dom. Til slutt måtte vi innse at denne skolen ikke var i stand til å tilby et trygt skolemiljø. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde forstått dette mye tidligere, for da hadde vårt barn blitt spart for mye lidelse. Tanken om at lokal offentlig skole er det beste alternativet, sitter dypt i oss nordmenn.

Det er helt annerledes å forholde seg til rektor og de ansatte ved Lørenskog Friskole, i forhold til den offentlige skolen. De ansatte ser og forstår barnet. De ser hans ressurser, og legger til rette omkring ham, så han kan få blomstre igjen.

Jeg er klar over at mange offentlige skoler og deres rektorer og lærere gjør en fantastisk jobb. Men ikke alle gjør det. Da trenger vi alternativer. Vi trenger forskjellige typer skoler, for alle er ikke like, og alle barn får ikke brikkene til å falle på plass på samme sted. Akkurat som oss voksne.

Ap hevder at friskoler ikke gir mangfold. Men det er ikke slik at de kristne skolene er fylte av søndagsskole-barn. På Lørenskog Friskole, som er en kristen skole, er mange av barna fra ikke-kristne hjem, og en stor del av barna er muslimske. Foreldrene velger skolen pga. verdigrunnlaget, at det er en god skole og at lærerne har bedre kontroll og disiplin enn i offentlig skole. På friskolene møter vi trygge og glade barn, bannende og utagerende barn, og engstelige barn. Barna kommer til friskolene fordi det ikke fantes takhøyde for dem i den offentlige skolen. Noen kommer pga. verdigrunnlaget, det gjelder for alle typer friskoler. Jeg vil påstå at Steinerskolen, Montessoriskolen, og de kristne friskolene til sammen står for et fantastisk mangfold som kompletterer den offentlige skolen. Det er vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet mener det gir mangfold å stramme inn mulighetene for friskolene.

Dersom Arbeiderpartiet klarer å ruste opp den offentlige skolen, slik at den aksepterer mangfold i like stor grad som friskolene gjør, vil behovet for friskoler bli mye mindre.

Å late som at friskolenes eksistens er roten til problemet, er kunnskapsløst. Det er å starte i feil ende. Det er som å legge ned covid-avdelingene på sykehusene, fordi man ikke ønsker at befolkningen skal ha covid.

Rust opp offentlig skole! Hev kompetansen hos de ansatte! Færre elever i hver klasse og økt voksentetthet!

Vil man ha en fellesskole, må denne vise aksept for mangfold. Slik er det ikke i dag.

Nå er det de svakeste barnas tur. Stem noe annet enn Ap!

Liv Marit Gilje-Nilsen | Mor til elev ved Lørenskog Friskole.

Kommentarer til denne saken