Mitt innlegg 21.2.2022 i Romerikes Blad om skredet ble kommentert 4.3.2022 av NGI. Det er litt for enkelt av NGI å vise til at datidens praksis og regelverk for kun 15 år siden ble fulgt! En visste det var mye kvikkleire i området. Det burde uansett fått bjeller til å ringe hos flere, også hos NGI. Kunnskapen var der og NGI burde gitt klare råd om flere grunnundersøkelser og sikringstiltak, ikke minst av Tistilbekken der skredet startet nedenfor boligfeltet. Enkeltpersoner må ikke forfølges i denne tragiske saken. Samfunnet må derimot analysere grundig hva som gikk galt når Nystulia ble vedtatt utbygd. Boliger skulle aldri vært bygd på grunn med så stor risiko for skred som her.

Gjerdrumutvalgets rapporter

Ekspertutvalget mener skredet startet på grunn av manglende erosjonssikring av Tistilbekken nedenfor veien Fjellina og Nystulia boligområde ved gården Holmlia. Stabilitetsberegninger avdekket dårlig stabilitet, dvs rød sone med sikkerhetsfaktor på kun 1,00 til 1,10 etter tiltak. Stabiliteten ble også forverret grunnet utfylling for veien Fjellina. Den forverrede stabiliteten ble ikke identifisert ved utbyggingen, skriver utvalget.

I sin andre rapport påpeker utvalget at det er for stor risiko å bygge på kvikkleire, og at dette må følges opp.

Geotekniker NGIs notater 2003 til 2007

Det ble lagt ut 11 notater etter skredet. Notat av 18.5.2006 er sentralt. Det viser resultat av 6 sjaktgravinger til 4 – 6 m dybde i området like nord for veien Fjellina der skredet gikk inn i boligfeltet. Det ble konstatert tørr leire øverst i 2 – 3 m dybde. Under dette var det meget bløt leire med skjærstyrke ned mot 5 kN/m2.

NGI skriver at området var en gammel skredgrop. Likevel gikk det altså et nytt skred her som tok boligene.

Det står ikke noe i notatet om kvikkleire. Hvis en hadde boret flere hull samt dypere ned hadde en trolig funnet kvikkleire og da formodentlig stanset boligplanene. Det er kritikkverdig at det ikke ble gjort!

Sikringstiltakene var ikke gode nok

Fyllingen i nedkant av veien Fjellina, som var fundamentet for leirmassene boligene lå på sviktet. Det burde vært undersøkt mer her og lagt opp en solid buffer slik at skred nedenfor ikke forplantet seg gjennom veien og opp til boligfeltet. Ellers skulle en unnlatt å bygge boligene hvis dette tiltaket ble for vanskelig.

Det ble gjort en del tiltak i form av lagvis kvalitetsfylling, avlastning og oppfylling i terreng, drenerende brønner og pukkstenger som skulle lede vann ut i bekken m.m. Drensbrønnene kan nok ha gått tett over årene. Bekken ble plastret et stykke, men ikke langt nok forbi Holmlia. Sikringstiltakene fungerte derfor ikke slik skredet forplantet seg inn i boligområdet etter først å ha tatt med seg veien Fjellina. Det hjalp lite med sikringstiltak når bekken like nedenfor ble overlatt til seg selv uten sikringstiltak der også!

Fundamentet er viktig

Gjerdrumsaken minner om et prosjekt vi kjenner til for ombygging av et næringsbygg til kontorbygg. Det bestod delvis av gamle betongkonstruksjoner fra 1950-tallet. Entreprenøren hadde ikke undersøkt den gamle betongen, det ble vel vurdert som at eldre betong er solid nok, hvilket ikke alltid stemmer.

Det ble oppdaget i tide at gammelbetongen var bare "møl". Det var da begynt å bygge på to ekstra etasjer.

Betongprøver viste at de gamle søylene i bygget hadde restlevetid 0 år. Entreprenør måtte derfor ta ned og erstatte mange betongsøyler med nye. I kritiske saker må en bruke mer ressurser på planlegging og ikke minst kontroll. Det ville trolig avdekket farlig kvikkleire der veien Fjellina gikk i Gjerdrum!

Kontrollregime

Ansvarlig søker førte opp NGI på prosjektering av geoteknikk og ansvarlig kontrollerende av utførelse (KUT) på flere gjennomføringsplaner og kontrollerklæringer, mens entreprenør var oppført som ansvarlig på selve utførelsen. Entreprenør utførte derfor ikke egenkontroll av sin utførelse slik NGI vel feilaktig skriver.

Hva må gjøres

NGI bør gå i seg selv og legge fram dokumentasjon på kontroll de har gjort i Gjerdrum. Dagens praksis og regelverk må dokumenteres mot det som gjaldt i 2003 – 2007. Hva er bedre nå? Hvorfor ble ikke grunnen undersøkt bedre der veien Fjellina ble bygget, hvor skredet brøt seg inn og tok mange bolighus?

Veien ble bygget på kvikkleire, det burde selvsagt vært avdekket og tiltak satt inn!

Andre geotekniske firma må evaluere grundig NGI`s notater, beregninger og tegninger om de holdt mål.

Avslutning

Geoteknikernes beregningsverktøy fanger ikke opp naturens variasjoner godt nok. Det er for mange usikre faktorer som topografi, jordsmonn, vanninnhold osv. Det er ikke lett å regne tredimensjonalt på komplekst terreng. Sideveis skred er vanskelig å beregne. Vi får heller la være å bygge på kvikkleire. Det er en styrke når geoteknikerne ser sin naturlige begrensning. Myndighetene må analysere hva som sviktet vedr ansvar i Gjerdrum. Boligfeltet skulle ikke vært utbygd sett i ettertid. Det er uakseptabelt at en ikke så at Tistilbekken nedenfor boligene skulle vært sikret, uavhengig av datidens praksis og regelverk for bare 15 år siden.

Det er mye verdifull kunnskap om erosjon i elver og vassdrag som var kjent lenge før den tid.

Som geolog Halfdan Carstens også påpeker er det på tide at ingeniører og fagfolk utenfor geoteknikkmiljøet i større grad også er med og evaluerer svakheter i de geotekniske metoder som brukes for å regne stabilitet og sikkerhetsfaktorer i områder med kvikkleire!

Klemet Godtland, sivilingeniør bygg og anlegg og tidligere SINTEF-forsker