Gå til sidens hovedinnhold

Vern om kvaliteten i yrkesfag

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

LO og NHO er opptatt av å sikre kvalifisert arbeidskraft til et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv. Da er ikke mer yrkesopplæring i skole veien å gå.

Vi støtter opp om intensjonen i regjeringens Stortingsmelding 21 "Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden" med å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Samtidig er vi er svært bekymret for at en stadig større andel uten videregående opplæring står utenfor arbeidslivet. LO og NHO mener at hovedmodellen for yrkesfaglig opplæring bør bestå.

NHOs kompetansebarometer 2020 viser at seks av ti bedrifter har et udekket kompetansebehov. Videre viser barometeret at en av tre NHO-bedrifter har forsøkt å rekruttere ansatte uten å få tak i den kompetansen de trenger. Ungdomskullene er synkende, og bedriftene er avhengig av kvalifiserte arbeidstakere, særlig fagarbeidere. Målet med videregående opplæring må være å ende opp med en sluttkompetanse som kvalifiserer til arbeidsliv. Mange av bedriftene mangler søkere til læreplass, et paradoks når rundt 5000 søkere står årlig uten læreplass. Dette er bakgrunnen for vårt engasjement i disse forslagene i Stortingsmeldingen regjeringen har lagt frem.

Yrkesfaglig utdanning er en profesjonsutdanning. Denne utdanningen må skje gjennom opplæring i skole etterfulgt av opplæring og verdiskaping i bedrift. Denne opplæringsformen skaper selvstendige fagarbeidere gjennom mengdetrening, breddekompetanse, og sosialisering i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier. Det er viktig at dette opplæringsløpet utvikles i tett samarbeid med partene. Vi advarer mot forslag som fører til at store deler av læretiden gjennomføres i skole.

Et av regjeringens forslag er å innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud. Dette skal ikke være en lovfestet rett, bedriftene skal ikke pålegges å ta inn lærlinger og fylkeskommunene skal ikke være pliktig i opprettelse av læreplasser. Da stiller vi spørsmål ved hva som skiller denne nye retten fra dagens rett der elever som starter i et yrkesfaglig løp har en lovfestet rett til å fullføre med Vg3 i skole dersom de ikke får læreplass. Dette er uklart.

Vi mener at elevene har en fullføringsrett som oppfylles gjennom enten læreplass i bedrift eller Vg3 i skole der begge opplæringsløpene leder frem til fag- eller svennebrev. Læreplass i bedrift bør være det som skal være gjeldende, og Vg3 i skole er et krisetilbud for dem som ikke får læreplass. At regjeringen ønsker å øke antallet som fullfører, må ikke gå på bekostning av kvaliteten i opplæringen.

Enkelte fagbrev er sterkere regulert enn andre, og noen fagbrev er bundet av internasjonale konvensjoner. Det er en reell fare for at slike fagbrev ikke blir anerkjent i arbeidslivet dersom store deler av læretiden gjennomføres i skole. Norske fagarbeidere er høyt ettertraktet.

For å tette dette kompetansegapet, og samtidig få flere ut i lære, må det iverksettes flere tiltak samtidig. Tidlig innsats, mulighet for en elev til å tette kompetansehull underveis, et opplæringstilbud tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse, kvalifiserte rådgivere og karriereveiledere i skolene med erfaring fra arbeidslivet er blant tiltakene som kan bidra til at flere velger et løp som er tilpasset deres evner og interesser.

Kommentarer til denne saken