Vi kan ikke løse strømkrisa gjennom å ødelegge det vi har igjen av verdifull natur

“Det vil være naturlig å diskutere hvordan vi kan få mer ut av eksisterende vannkraft, men også se om det er mulig å bygge ut mer av det som har vært vernet”, sa Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann, Terje Aasland, til media i romjulen. Denne uka fremmer Frp forslag i Stortinget om å bygge ut vannkraft i vernede vassdrag, og statsminister Støre utelukker heller ikke utbygging av vernede vassdrag.

I dag er allerede to tredeler av norsk vassdragsnatur regulert til kraftformål. Sju av våre ti høyeste fosser er allerede bygd ut. Det er nå bare 10 prosent igjen av norsk uberørt natur, og hvert år blir det litt mindre på grunn av tusenvis av store og små beslutninger om å bygge ut en bekk, et jorde og litt skog. Til sammen gjør alle disse beslutningene at stadig mer natur går tapt.

Det vi har igjen er desto mer verdifullt.

Var ikke Norge blitt enig om at kampen om vassdragene våre var over? I 1981 ville regjeringen bygge ut vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Aksjonistene tapte Altaelva, men Stortinget forsto at folk ville verne de siste elvene og fossene. Etter dette ble 389 vassdrag helt eller delvis vernet.

Vi mennesker er avhengig av naturen rundt oss for å overleve selv. Derfor er det så viktig at vi må la noe være helt i fred. Ikke hele tiden påvirke litt mer. Summen av alle disse inngrepene er naturkrisen vi nå står i. Skal vern bety noe som helst, så må det være varig.

Vi i MDG foreslår derfor på Stortinget at vernede vassdrag skal holdes utenfor mandatet til regjeringens nye energikommisjon.