Gå til sidens hovedinnhold

Verdens lykkerapport 2021: I disse landene er man lykkeligere enn i Norge

Livskvaliteten på verdensbasis er overraskende stabil til tross for COVID-19.

Hvert år i slutten av mars lanseres World Happiness Report. Både denne og Folkehelseinstituttets (FHI) egne undersøkelser viser en liten nedgang i den gjennomsnittlige fornøydheten i befolkningen i Norge. Fremtidsoptimismen er imidlertid høy og fornøydheten alt i alt forholdsvis stabil. Men den varierer i noen grad med smitteverntiltak, skriver FHI.

Som i fjor troner Finland øverst på listen fulgt av Danmark, Sveits og Island. Nederst på listen finner vi Rwanda, Zimbabwe og Afghanistan.

Norge har ligget stabilt blant landene med den mest fornøyde befolkningen og rangerer i år på 6. plass. I fjor lå vi på 5. plass. Nordmenn er litt mindre fornøyd og fallet i fornøydhet er litt større enn for da andre landene som topper lykkelista. Norge har også hatt større fall i positive følelser enn land som vi vanligvis sammenligner oss med – som New Zealand, Østerrike, Tyskland og Island, og større økning i negative følelser enn Tyskland, Østerrike, Sveits og Island.

Stabil lykke tross covid-19

– Det er imidlertid viktig å huske på at resultatene for 2020 er usikre, skriver FHI.

For Norges del ble data samlet inn i april 2020 under den første nedstengningen.

World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Rapporten inneholder rangeringer av nasjonal lykke basert på data fra Gallup World Poll. Omtrent 1 000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten.

Årets rapport understreker overraskende stor grad av stabilitet i livskvaliteten i verden. Totalt har nivået av fornøydhet steget noe, men nivået av positive følelser har gått noe ned og nivået av negative følelser har gått noe opp.

At den selvopplevde livskvaliteten ikke har endret seg mer i annerledesåret 2020 kan delvis ha sammenheng med at de befolkningsgruppene som er hardest rammet av pandemien – som mennesker på sykehjem, på sykehus og uten fast bopel – ikke er godt nok representert i undersøkelsene, skriver FHI.

Grep for å bli lykkeligere

Om hva man kan gjøre for å bedre livskvaliteten, skriver FHI:

Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet og tiltak som retter seg inn mot å styrke disse faktorene er derfor sentrale.

Politikk som retter seg mot å redusere økonomisk ulikhet, fattigdom, arbeidsledighet og helseproblemer og som fremmer sosial integrering vil kunne ha store effekter på befolkningens livskvalitet.

Det er også viktig å bevare den høye tilliten. Den trekkes ofte fram blant hovedårsakene til den høye livskvaliteten i de Nordiske landene. Også årets WHR viser at individer som oppgir høye nivåer av sosial og institusjonell tillit er lykkeligere enn de som lever i samfunn med mindre tillit. Samfunn som har høyere grad av tillit takler generelt ulike kriser bedre enn land med lavere tillitsnivå.

Innbyggerne kan også gjøre grep for å bedre sin egen livskvalitet.

For eksempel ved ta i bruk disse fem grepene i hverdagen: Å knytte bånd, å være oppmerksom og til stede, å være aktiv, å fortsette å lære og å gi/bidra. Disse «Fem grep for økt hverdagsglede» baserer seg på det engelske konseptet «Five Ways to Wellbeing» som brukes aktivt for å bedre folks livskvalitet i mange land. I Norge tilbys Hverdagsgledekurs i landets frisklivssentraler for folk som har behov for et løft i hverdagen.

Kommentarer til denne saken