Gå til sidens hovedinnhold

Våre beste boktips for påsken – og ellers

Artikkelen er over 1 år gammel

Mer enn noen gang lever påskeuka opp til sitt kallenavn; den stille uke. Koronaepidemien holder de fleste av oss hjemme. Da kan gode bøker være med på gjøre påsken hyggelig.

Her får du et knippe favorittbøker fra et knippe leseglade romerikinger.

Om bibliotek og bokhandlere er stengt, er det likevel enkelt å skaffe titlene digitalt. Gå på nett og søk «digitale bøker».

De finner du store aktører som Storytel, Fabel og Ebok, mange med gratis prøvetid på flere uker. På Nasjonalbiblioteket (nb.no) får du også tilgang på gode, gamle klassikere.

God påske – god lesing!

Rikke Glomnes Komissar (47), direktør for Akershus Kunstsenter / Nitja senter for samtidskunst. Lillestrøm

Agota Kristof: «Tvillingenes dagbok» (1986)

Rett før korona-utbruddet reiste jeg til Ljubljana, hovedstad i Slovenia, og på flyplassen kjøpte jeg med meg denne boken, som var overraskende god. Den er lettlest og har et enkelt språk, men historien om to tvillinggutter som erfarer livet i et krigsherjet land, griper.

Den skildrer samhold og viser menneskets tilpasningsevne, som er interessant sett opp mot verden i dag. Boken ble først utgitt i 1986, men har nylig blitt oversatt og relansert. Jeg oppdaget at dette er første bok i en trilogi, og har nå bestilt de to andre, slik at påsken er sikret god lektyre.

Auður Ava Ólafsdóttir: «Arr» (2018)

Denne boken leste jeg på stranda i sommer, og humret meg gjennom historien. Den følger en fraskilt middelaldrende mann som ønsker å ta livet sitt, men vet ikke hvordan.

Han reiser til et krigsherjet land og tar inn på et øde pensjonat i håp om å klare det. I kofferten har han en drill, som på humoristisk vis blir hans redning.

Boken er lettlest og gir deg perspektiv på livet. Den vant Nordisk råds litteraturpris i 2018.

Jose Saramago: «En beretning om blindhet» (1995)

I disse pandemiske tider minnes jeg klart besettelsen da jeg leste denne boken. En bilist stanser ved rødt lys. Når lyset skifter, rikker han seg ikke. Han er blitt blind. Rammet av et hvitt lys. Det er det første tilfellet av en ubegripelig epidemi som snart fører til kaos, redsel og uoverveid brutalitet. Herregud, så nifst!

Jeg vil også driste meg til å nevne min manns bok, Simon Stranger, selv om jeg helt klart er inhabil. Boken heter «Leksikon om lys og mørke» og handler om min mors familie, men også om Henry Rinnan, som var en kjent nazist som herjet i Trøndelag under 2. verdenskrig.

Rune Fjellvang (62), journalist og bokanmelder i RB, Skedsmokorset

Gard Sveen: «Den siste pilegrimen» (2013)

Enebakkingen Gard Sveens råsterke debutroman som ga ham Rivertonprisen og annen heder og vårt første møte med politietterforsker Tommy Bergmann.

Samtidig som gamle skjeletter fra krigens dager blir funnet i Nordmarka, blir den kjente motstandsmannen Carl Oscar Krogh myrdet i Stockholm. En av de beste moderne norske krimromaner.

Ingvar Ambjørnsen: «Fjordgløttmysteriene» (2002)

Påsken er familietid så kjør høytlesning. Samlebok med de tre første historiene om den stygge hunden Samson og den smarte og late katten Roberto som arver pensjonatet Fjordgløtt etter onkel Rin-Tin-Tei. Terningkast 6 for store og små. Husk pærebrus til bandet «Krakilske kamerater» og akvarium til torsken Helge. Fantastisk illustrert av Per Dybvig.

Per Petterson: «Til Sibir» (1996)

Etter min mening den aller beste romanen Per Petterson har skrevet. Et fantastisk jenteportrett der en eldre kvinne ser tilbake på sitt liv fra hun var sju år til hun er 23.

Handlingen er lagt til en by på Nord-Jylland, kanskje Frederikshavn. Her er Petterson språklig på sitt aller aller beste, og selv etter mer enn 20 år sitter bildene i hodet mitt. Forfatterens mor er en viktig ramme for fortellingen.

Monica Wang (42), bibliotekkar i Nannestad, Årnes

Agnes Lovise Matre: «Skinnet bedrar» (2017)

Etter å ha blitt sugd inn i historien fra første side, tørker jeg litt tårer og føler på en sorg.

Både fordi boka er slutt, og for alle dem boka egentlig handler om. Kontrastene er store når de mørkeste mørke hemmeligheter legges til et nydelig beskrevet Hardanger som bakteppe. Agnes Lovise Matre skriver bøker som river og sliter, og som sitter i hjertet ditt lenge.

«Skinnet bedrar» er bok nummer to i serien om lensmann Bengt Alvsaker.


Levi Henriksen: «Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor» (2019)

Du vet novellesamlinga er skikkelig god når du må legge fra deg boka, etter endt tittelnovelle, fordi gåsehuden ikke vil gi seg.

Levi Henriksen skriver så levende at jeg måtte ha puste- pauser. Han fanger det mellommenneskelige på en måte som ikke lar seg forklare, det må oppleves.

Marianne Storberg: «Bli hos meg» (2019)

Ikke bare er det samtiden hun skriver fra, men jeg kan kjenne lukta av sjøen fra Amerikabåten, kjenner vinddraget fra fjorden over leggene, får litt vanskeligere for å puste i Trikotasjefabrikken og det knyter seg i hjertet ved hovedpersonens mor, Boels rå blikk av maktesløshet.

Mye kan sies om «gamle dagers» psykiatri, familieforhold og mennesker generelt, men da visste de ikke bedre. Nå vet vi bedre.

«Bli hos meg» er basert på forfatterens egen familiehistorie, og Marianne Storberg er en sann historieforteller.

Tore Aurstad (47), forfatter/oversetter, Aurskog

William Hjortsberg, Sort Engel (1987)

Mine to yndlingssjangere, gotisk grøss og hardkokt krim, i én og samme bok. Filmen med Mickey Rourke og Lisa Bonet er bra, men Hjortsbergs bok er enda bedre. Denne tilhører de få bøkene jeg leser gang på gang og aldri blir lei av.

S. K. Tremayne: «Like før jeg døde» (2019)

Denne er oversatt av undertegnede, men det får våge seg. Gotisk grøss, dette også, men uten privatdetektiver og mer britisk i stil og tone. Stemningsfulle domestic noir-gys fra et dystert, forblåst Dartmoor. Perfekt påskelektyre!

Susan Hill: The Woman in Black (1983)

Denne klassikeren er kanskje mest kjent som teaterstykke både her til lands og i West End, men boka er ikke ueffen, den heller.

En klassisk spøkelseshistorie med alle ingredienser på plass: Svartkledde damer, hus avskåret fra fastlandet og hevnlystne spøkelser. Av en eller annen grunn ikke oversatt til norsk, men originalen er uansett kort og lettlest.

Mariann Torsvik (55), kulturhusleder i Nittedal

Gabriel García Márquez: «Kjærlighet i koleraens tid» (1986)

Et nydelig epos som viser enorm raushet for menneskene. Dette er en roman som strekker seg over mange tiår og er rik på sanser, tanker og følelser. Den gir oss håp om at kjærligheten er for alle aldre og kan seire under vanskelige kår. Like fullt er den usentimental og direkte.

Karin Fossum: «Elskede Poona» (2003)

Karin Fossums krimromaner handler om så mye mer enn å løse drapsgåter. Hun har en helt egen evne til å beskrive lokalsamfunn og dets sosiale mekanismer og personskjebner, slik at man dras inn i handlingen. Så også i «Elskede Poona» som er en spennende roman med en vakker kjærlighetshistorie i bunn.

Stig Holmås: «OK Corall» (1991)

En varm og morsom oppvekstroman fra Bergen. Handlingen spinnes rundt fire gutter og deres liv på 50- og 60-tallet, påvirket av amerikansk populærkultur.

Boken har et poetisk språk og herlige beskrivelser av en tid og en alder da man trodde alt var mulig. Den er rett og slett ikke mulig å legge fra seg!

Trine Danielsen (55), bokhandler i Gjerdrum, Skedsmokorset

Jules Verne: En reise til jordens indre (1864)

Min første science fiction, skrevet i 1864. En professor får et gammelt kodet dokument, der det forklares hvordan man tar seg inn til jordens midtpunkt – turen går så til Island. Magisk lesestoff den gang som 11-åring.

Isabel Allende: Åndenes hus – (1985)

En roman som inneholder alt fra familiesaga, åndelighet, kjærlighet, til chilensk historie fram til kuppet i 1973. Jeg flyttet inn hos denne familien.

Alex Michaelides: «Den tause pasienten» (2020)

En sjelden velskrevet psykologisk triller. Alicia skriver dagbok for å berolige Gabriel, bevise for ektemannen at hun har det bra. Det siste hun vil, er å gjøre ham ulykkelig på noe vis. Inntil hun en kveld skyter ham fem ganger i ansiktet og aldri mer sier et ord.

Du holder pusten mens du leser, tenker og lurer på, helt til siste side – da ... WOW!

Petter Simonsen (47), bonde/sanger, Hemnes

Homer: «Iliaden» (norsk utgave 1920/1951)

Klassisk verk fra år 720 f.kr. For meg et gripende og intenst verk som utfordrer meg både intellektuelt, og språklig krever det konsentrasjon og utholdenhet å lese.

J.R.R. Tolkien: «Silmarillion» (1977/2004)

Et storartet mytologisk verk om Tolkiens verden. Arbeidet med dette verket strekker seg fra 1917 til siste foreløpige utgivelse i 2004.

Jeg leste «Silmarillion» første gang som 12-åring og ble dypt fascinert. Jeg vender stadig tilbake til disse fantastiske historiene.

Machiavelli: «Fyrsten» (1532)

Forfatterens samtid i Italia var preget av politisk og menneskelig drama. Mot denne bakgrunn utviklet Machiavelli verket «Fyrsten». For meg uhyre interessant og lærerik lesning fra renessansen

Kristina Fritsvold Nilsen (38), adm.dir. i Romerikes Blad, Lørenskog

Torgrim Eggen: «Axel. Fra smokken til ovnen – storyen om Axel Jensen» (2019).

En fantastisk biografi om forfatter Axel Jensen. Jeg leste denne mursteinen da den kom i vinter og lo høyt i stua. Den er så velskrevet at man ikke behøver å ha hørt om Axel Jensen for å fryde seg.

Livet han levde var ellevilt og sagnomsust, og handler blant annet om trekantdramaet mellom Axel Jensen, Marianne Ihlen og Leonard Cohen. Forfatteren greier å formidle et nyansert bilde av en sammensatt personlighet der både det bedrøvelige og det hysterisk morsomme kommer fram.

Samtidig er dette en såkalt «life and times»-biografi, så mennesket Axel Jensen portretteres gjennom tidsepoken, og det er både underholdende og opplysende.

Trygve Gulbranssen: «Og bakom synger skogene» (1933)

Jeg oppdaget denne trilogien gjennom et boktips i avisa Østlendingen i fjor, og elsket den fra første side.

Det viste seg å være en skjult klassiker som mange kjenner til, men som merkelig nok ikke står på pensumlista i norskfaget på skolen der den ville passet perfekt.

Boka starter med at en slagbjørn har forvillet seg inn i en bygd på 1700-tallet. Bygdefolket må ta kontakt med det sky fjellfolket for å få hjelp til å drepe bjørnen. Han som påtar seg oppdraget er en sterk, vakker mann som imponerer både kvinner og menn. En nydelig bok om motsetninger mellom bygdefolk, konflikter mellom rik og fattig, menneskets kamp mot naturen og forholdet dyr og menneske.

Ferdinand von Schirach: «Forbrytelser» (2011)

Jeg leser 40–50 bøker i året, både sakprosa, skjønnlitteratur og poesi, men aldri krim. Nå som det er påske føler jeg meg imidlertid forpliktet til å ta med en bok i den retningen, så da blir det denne lille perlen.

Hvis de to andre bøkene jeg har foreslått er hver sin femretters gourmetmiddag, så er dette en pose smågodt.

Dette er en samling med 11 historier om kriminalitet, det er fortettede og spennende fortellinger med uventede avslutninger.

Ferdinand von Schirach er en av de mest kjente forsvarsadvokatene i Tyskland, så dette er litt som om John Christian Elden skulle skrevet en norsk bok. Alt er visstnok sanne historier som forfatteren kjenner til gjennom sin karriere, noe som gjør det ekstra pikant. Jeg liker for øvrig best de historiene der noen får sin rettmessige hevn.

Nils Nordberg (78), forfatter, NRK-profil og Nils Nordberg, Strømmen

Charles Dickens: «Store forventninger» (1861)

Dette er historien om unge Pip, den vakre Estrella og den alltid hvitkledde Miss Havisham og faren for å miste seg selv når man kommer til status og rikdom. Den holdt meg i sin tid våken til fem om morgenen.

Torgrim Eggen: «Axel. Fra smokken til ovnen – storyen om Axel Jensen»

Fabelaktig biografi som veksler mellom latter og grøss, om en forfatter som betydde mye for min mannsgenerasjon, om et liv som en knapt skulle tro var mulig. I biroller blant andre Göran Tunström og Leonard Cohen.

Umberto Eco: Rosens navn (1980/1984)

Påskekrimmen framfor alle: En Sherlock Holmes-detektiv i en Agatha Christie-intrige lagt til et kloster i middelalderen og med apokalypsens spådommer som grunnlag. En bok man føler seg lærd av å lese.

Kommentarer til denne saken