– Vi blir beskyldt for å ha sovet i timen, og vi blir framstilt som en gjeng suppehuer som stilltiende lot vann- og avløpsselskapet bli tappet for verdier. Sannheten er at vi var godt forberedte styremedlemmer. Vi føler vi må ta til motmæle. Vi føler at framstillingen av styrene som idioter er urimelig, sier Mette Korsrud og Margaritha Rambøl.

De to mener de fortjener langt mer ros for innsatsen i styrerommet, og langt mindre pepper.

Etter å ha forholdt seg stort sett tause i de snart fire årene som er gått siden vannverkssaken sprakk, tar de nå bladet fra munnen.

LES MER: Alt om vannverksskandalen her!

«Ansvar – ikke skyld»

Før helgen kunne RB avsløre at det går mot at 17 tidligere styremedlemmer aksepterer et forlik på totalt fem millioner kroner for å unngå et erstatningskrav fra NRV/RA-2.

– Vi erkjenner ansvar, men vi erkjenner ikke skyld, presiserer Rambøl og Korsrud.

Korsrud, tidligere ordfører i Lørenskog, satt i vannverksstyret fra 2000 til 2004. Rambøl, eksordfører i Rælingen, satt i det samme styret fra 1996 til 2004.

Etter avsløringene av tidligere vannverkssjef Ivar T. Henriksens årelange tapping av selskapene høsten 2005, fikk styrene strykkarakter i Nedre Romerike Distrikstrevisjons gransking av mislighetene.

De ansvarlige for opprydding varslet mulig søksmål og erstatningskrav.

Målrettet jobbing

– Vi jobbet mye og målrettet i styrene. Vi fikk til leveringsavtalene til Ringnes og Coca-Cola, og vi sto på for å skaffe så god finansiering av det nye nitrogenrenseanlegget at det ikke var nødvendig å øke abonnementsavgiften. Som styremedlem var et av mine hovedmål også å få til en reduksjon av vannprisen. Det klarte vi seks år på rad, sier Rambøl.

– Det var et resultat av jobbing, ikke tilfeldigheter, legger Korsrud til, og mener det var krevende å sitte i vannverksstyret.

– På den ene siden skulle jeg jobbe for selskapets beste, på den andre siden satt jeg der for å ivareta min kommunes interesser.

Rambøl og Korsrud peker også på at det var styret som, mot Ivar T. Henriksens vilje, sørget for at det i 2004 ble vedtatt en forvaltningsrevisjon av selskapene.

– Den rakk man imidlertid ikke å iverksette før bomben sprang høsten 2005, sier Korsrud.

Stolte på internkontrollen

– Men kritikken mot dere handler vel ikke om prosjektene det ble jobbet med, men om at dere burde avdekket tappingen som pågikk?

– I løpet de årene jeg satt i styrene kom det aldri noen kritiske bemerkninger fra distriktsrevisjonen, og selskapets revisor forsikret oss om at alt var som det skulle. De gikk også god for at interkontrollen i selskapene fungerte. Jeg har spurt meg gang på gang om hvordan jeg kunne ha oppdaget at noe var galt, men jeg har ikke klart å finne svaret. Kanskje var vi naive, men det er ikke straffbart, sier Rambøl.

– Husk også at tappingen foregikk langt nede i selskapssystemet. I de papirene vi forholdt oss til var det ikke noe som tydet på noe galt, og alle kostnader vi ble presentert for virket rimelige, sier Korsrud.

Slitne

I lørdagens RB uttalte Sørum-ordfører Hans Marius Johnsen at han går for forliket for å bli ferdig med saken en gang for alle. Det er også Rambøls og Korsruds begrunnelse.

– Jeg har følelsen av å ha vært i åpen soning i fire år nå. Nok er nok, sier Korsrud.

Ifølge Rambøl har de 17 forliket omfatter blitt en sammensveiset gjeng i løpet av prosessen.

– Vi har tatt vare på hverandre. Saken har gått på helsa løs for enkelte, og vi er slitne. I tillegg til et personlig ønske om å bli ferdig med saken, mener jeg også det er fornuftig fordi 17 rettssaker nødvendigvis ville kostet veldig mange penger, sier Rambøl.