På ordførerkontoret i Nannestad sitter Anne-Ragni Kjempekjenn Amundsen. Hun er blitt varm i trøya og trives i rollen.
Her er ikke bare lange rader av ringpermer og sirlige bunker med papirer.

Ved vinduet står grønne planter som har vokst seg høye. Et vitrineskap har hun kjøpt inn selv og fylt opp med hyggelige minner fra 25 års jobb i LO og årene som ordfører. Blant alle tingene er bilder og kort.

Ett av dem er fra kollegaer i kommunestyret: Posisjonen takker deg for godt samarbeid og god tone i 2012. Du er flink til å la alle partienes mening få rom, og vi opplever at du er den «ordføreren for alle» som du har lovt! Julehilsen fra AP, V, SP og KrF.

Nå lurer hun på hva hun har gjort feil.

De velger for oss

14. september kan vi alle dra til stemmelokalet for å velge hvilket parti vi vil gi makt i kommunestyret. Da stemmer vi også fram ordføreren for de neste fire år.

Men før du og jeg kommer så langt, har noen allerede gjort noen valg for oss. De har valgt hvilke personer vi har å stemme på.

Det starter med nominasjonsprosessen i hvert lokale parti. Partiet velger en nominasjonskomité. Nominasjonskomiteen velger hvem de vil ha på valglista fra nummer én og nedover. Når komiteen er ferdig med sitt arbeid, er det tid for nominasjonsmøte. Alle partimedlemmer har anledning til å møte opp og stemme.

Som regel er det ingen folkevandring til disse møtene. I Nannestad, for eksempel, var det 36 stemmeberettigede.

Må pakke sakene

Til høsten må Anne-Ragni Amundsen pakke sammen sakene sine. Hvis Arbeiderpartiet beholder makten i bygda, er det varaordføreren som overtar. Valgkomiteen valgte å sette Hans Thue på toppen av lista. Han fikk til slutt 24 stemmer. Hun fikk 12.

I Nes Arbeiderparti skjedde det samme som i Nannestad, ordfører Oddmar Blekkerud ble vraket av nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtet.

– Det er nok ikke så vanlig at man vraker en ordfører som vil ta gjenvalg. Det er nok litt spesielt. Disse to har ikke vært store stemmesankere for sitt parti, og da har det nok vært litt lettere å vrake dem. Det hadde det ikke vært med Harald Espelund i Ullensaker, Øivind Sand i Rælingen eller Runar Bålsrud i Hurdal, sier Svein Tore Marthinsen. Han er foredragsholder, blogger og valganalytiker.

– Det har ikke skjedd på Romerike de siste to-tre tiårene så vidt jeg kan huske, at en sittende ordfører blir vraket for åpen scene. Det betyr ikke at ordførere ikke er blitt vraket av sine, men at det har skjedd i det stille og den sittende ordføreren da har valgt å trekke seg, sier politisk redaktør i Romerikes Blad, Lars M.J. Hansen.

Interne stridigheter

– Ofte er det problemer med å finne folk som vil stille. I de tilfeller der man har flere aktuelle som vil, så er det ikke uvanlig at det kan bli interne stridigheter, sier Svein Tore Marthinsen. Først må man få lokallagets tillit på nominasjonsmøtet og så skal man få tillit av velgerne. Det er en konkurranse på to plan.

– Uansett er det sikkert skuffende at man mister tilliten. Men det å være ordfører eller kommunestyremedlem er et tillitsverv, ikke en jobb. Et tillitsverv kan bli trukket tilbake ved valg, påpeker han.

Både Amundsen og Blekkerud er skuffet. Begge er misfornøyde med nominasjonsprosessen.

– Når folk spør meg «hvordan har du det nå», så har jeg det helt greit, jeg. Det er ikke jeg som taper på dette, det er kommunen og Nannestad Arbeiderparti, for de mister en del engasjerte personer, sier Anne-Ragni K. Amundsen.

– Jeg har det helt greit. Jeg har permisjon fra LO og er ønsket velkommen tilbake dit. Jeg har andre muligheter og, men sjansen for å begynne i LO er stor, for jeg trivdes veldig godt der, sier hun.

– Jeg trives veldig godt her, og, legger hun til.

Hun synes ikke hun ble pent behandlet i forbindelse med nominasjonen.

– Innbyggerne trivdes med meg

– Jeg synes vi kan behandle hverandre som medmennesker på en god måte. Hadde nominasjonskomiteen pratet med meg, kan det godt hende vi kunne ha kommet fram til denne løsningen. Jeg er 55 år, og hadde jeg fortsatt i fire år til, ville jeg blitt 59. Så for meg er det veldig fornuftig å skifte jobb nå. Jeg har også tre barnebarn som jeg gjerne vil bruke tid på. Som ordfører er du disponibel for innbyggerne døgnet rundt, 365 dager i året.

Hun tenkte seg godt om da nominasjonskomiteen i sommer sendte ut et brev til dem som stod på lista, med spørsmål om de ønsket å fortsette.

– Så tenkte jeg at innbyggerne har trivdes med meg, i hvert fall slik jeg har oppfattet det som ordfører. Jeg har ikke hørt noe fra noen andre at jeg har gjort en dårlig jobb, og jeg tror ikke jeg har gjort det. Det eneste jeg har hørt tidligere er at jeg har vært litt lite i media, men jeg er ikke mindre i media enn kollegaene mine, sier hun.

Hun forteller at hun på høsten fikk vite at komiteen vurderte å bytte henne ut. Hun synes det er rart at ikke komiteen tok kontakt med henne tidlig i prosessen for å få hennes innspill og vurderinger av hvordan ting hadde fungert i perioden som har vært.

Ønsket forandring

Komiteen viste til et ønske om forandring og at det lå en samlet vurdering bak valget. Amundsen sier at hun har bedt om en begrunnelse. Ordføreren mener en bedre dialog kunne ført til en liste som hadde holdt partiet samlet. Nå konsentrerer hun seg om ordførervervet. Partimøter og gruppemøter deltar hun ikke på lenger. Lysten til å drive med partipolitikk i Nannestad, er borte.

Oddmar Blekkerud i Nes sier at heller ikke han har fått oppgitt noen begrunnelse for at han ikke fikk fornyet tillit.

Begge mener også at det er et tankekors at noen få medlemmer bestemmer hvem som skal stå som kandidater til kommunevalget.

– Du kan sette spørsmålstegn ved lokaldemokratiet og hvor stor andel av befolkningen det er som bestemmer hvem som skal være ordfører. Uansett parti, er det noen få i det partiet som bestemmer hvem som skal stå på topp. Så blir det ei liste, og så er det en andel av innbyggerne som stemmer. Jeg har tenkt på det selv, hvor mange er det egentlig som har stemt på meg og som vil at jeg skal være ordfører?

– Det er en utfordring hun peker på, og det er en gjennomgangskritikk at det er veldig få som deltar. Det er egentlig få folk som bestemmer hvem som skal stå på listene, så det er et relevant argument, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen.

– Det er helt frivillig å melde seg inn i et parti og å engasjere seg. Alle har en mulighet, men de fleste lar være å benytte seg av muligheten, påpeker han. Samtidig spør han om man ikke bør la de som velger å engasjere seg også få bestemme. Det er argumenter for og imot.

Ett alternativ er å ha direkte ordførervalg, men da kan man i stedet få et problem hvis for eksempel ordføreren er fra Fremskrittspartiet, mens kommunestyret har rødt flertall.

Det er et veldig sårbart system fordi det er så få som deltar, mener Lars M.J. Hansen. Han nevner som eksempel striden om etablering av Postens anlegg i Lørenskog i 2007.

Kuppet Høyre

– Posten-motstanderne organiserte seg godt og satte in støtet mot Høyre som var det eneste partiet som ikke hadde et klart standpunkt. Mange meldte seg inn i Lørenskog Høyre og stilte på nominasjonsmøte der de snudde kommunepartiet på hodet og inntok alle viktige posisjoner.

Da var det tidligere ordfører Mette Korsrud som ble vraket – og dukket opp igjen på bygdelista til datteren Marianne. Valgforsker Frank Aarebrot kalte det et umoralsk kupp. Du kan også kalle det et demokratisk kupp; det er mulig å påvirke.

Oddmar Blekkerud sier også at han har etterlyst svar på hvorfor.

– Det får jeg ikke noe svar på, sier han og etterlyser en bedre nominasjonsprosess. Å tape et valg, har han ingen problemer med, sier han, så lenge det skjer på en ryddig måte.

– Hvis man hadde ment at jeg ikke var beste kandidaten, hvorfor kunne man ikkevært åpne, tatt en prosess og satt kandidatene mot hverandre og gjort en vurdering.

Det hadde vært helt fair and square.

– Hvorfor kan man ikke være såpass voksen og ta diskusjonen? Redelighet kaller jeg det. Når man går ut i et tidligere stadium og spør hvem som er interessert i å gå videre, kunne man tatt den diskusjonen. Hvis man mener at jeg ikke er god nok etter sommeren, burde man visst det før sommeren og.

Mener de har vært ryddige

De som har ledet nominasjonskomiteen i Nannestad har et annet syn på saken. De mener selv at de har vært så ryddige de kan og at de har fulgt helt normale prosedyrer.

Egil Engelstad, som i november overtok stafettpinnen i Nannestad etter Iver Morgan Granerud, sier at han ikke kunne ha informert noe tidligere enn han gjorde.

– Dette har vært på samme måten før. Tidligere har hun vært i nominasjonskomiteen selv og det har skjedd på samme måten. Slik svarer han på hvorfor hun ble vraket:

– Vi har gått inn med en generell begrunnelse. Etter en samlet vurdering fant vi at hun ikke nådde opp denne gangen. Vi går ikke ut med noe mer konkret, sier han.

Iver Morgan Granerud var den første som ledet nominasjonskomiteen. Han kom ikke så langt som til å legge fram et endelig listeforslag, men sier at det ble nevnt for henne at komiteen vurderte alternativer.


Utskiftinger er bra for demokratiet, mener Lars Ødegård. Han skal selv gi seg etter flere perioder i Nannestad kommunestyre.

– Jeg mener at Anne-Ragni har gjort en strålende innsats som ordfører i Nannestad. Hun er også den første kvinnelige ordføreren i Nannestad. Så mener jeg også at Nannestad Arbeiderparti har en knakende god ordførerkandidat for de neste fire år, sier han.

Ødegård mener samtidig at prosessen med fordel kunne vært bedre.

Tilbakemeldingene til kandidatene som har sittet forrige periode kunne også ha vært bedre.

Fornøyd med prosessen

– Jeg er en del av kommunestyregruppa selv, og det er et ansvar vi alle bør kjenne på. Jeg mener det har vært en helt ryddig og grei prosess, men hvor vi har vært for dårlige til å snakke med hverandre om de erfaringer vi har gjort underveis. Vi kunne vært flinkere til å skryte når det er gjort en bra jobb, og om det er gjort en dårlig jobb, kunne vi bli flinkere til å påpeke det og derved gjøre hverandre bedre alle sammen.

Prosedyrene er fulgt til punkt og prikke helt fra nominasjonskomiteen ble valgt i et styremøte hvor også ordføreren deltok. Det mener lederen av valgkomiteen i Nes, Tore Thomsen. Etter at en framdriftsplan var satt opp, ble det sendt en forespørsel til alle som stod på lista i det forrige valget. Da fikk samtlige svart på om de ønsket å være med en periode til. Thomsen forteller at flere sa at de ville stille bare dersom det kom en ny ordførerkandidat.

– Da vi i komiteen hadde vårt andre møte, ble vi enige om at vi hadde fått så mange signaler at vi klarte ikke få på plass en liste med ordføreren på topp, så da ble vi enige om at vi skulle fortelle han at han ikke ville bli foreslått på topp, sier Thomsen.

Komiteen hadde også sendt ut invitasjon til lokallagene og signalene var klare.

– Vi fant det da riktig å si ifra til han så han ikke fikk greie på det på bygda, men ifra meg.

– Er dere flinke til å ta vare på hverandre når det blir en slik situasjon?

– Der kunne vi nok vært flinkere, for å si det enkelt, svarer Thomsen.

Han tapte selv en kampvotering den gang Blekkerud ble vagt til ordfører. Nå forteller han at han valgte å sitte i nominasjonskomiteen for å slippe mer mas om å stille som kandidat igjen.

– Hvordan var det å tape?

– Det var greit. Gruppa tok et valg. Det er noe man må tåle. Det var forholdsvis tett og, den ene siden av bygda mot den andre siden, forteller han.

Vil ikke pensjoneres riktig ennå

Den gang var Thomsen gruppeleder i kommunestyret og satt i tillegg i administrasjonsutvalget og formannskapet.

– Jeg har vært i såpass mange slike situasjoner, så jeg går videre. De hjemme tok det mye verre enn jeg gjorde, sier Blekkerud. Han er ferdig med saken og synes det er helt greit å fullføre ordførervervet fram til valget er over. Han har nettopp fylt 63, men synes det er for tidlig å bli pensjonist.

– Vi skal nok finne på noe, sier han.

– Life goes on!

Grete Sjøli er Nes Arbeiderpartis nye ordførerkandidat. Hun vet at det var flere som ble spurt, men som sa nei. Uansett syntes hun det var stort å bli spurt om å stille, og på nominasjonsmøtet satt hun med høy puls. Nå er hun i gang med valgkamp og utdeling av roser.

Blir hun valgt, blir hun historiens første kvinnelige ordfører i Nes. Planen er aktiv bruk av Facebook og å være der folk samles.

– Jeg tror ikke det blir mye fritid framover, sier hun.

En annen som gleder seg til valget, er Svein Tore Martinsen.

– Noe av det interessante nå er at Ap har en historisk sterk posisjon blant velgerne for øyeblikket. Hovedspørsmålet er om de kan holde på oppslutningen og gjøre det brakvalget de ligger an til, sier han og ramser frydefullt opp en rekke med spenningsmomenter. Han er for eksempel spent på om Miljøpartiet de grønne kan komme til å spille en rolle i kommunene på Romerike – de er i ferd med å bli et parti av en størrelse som er å regne med, og vil Høyre lykkes bedre i forhandlingene om posisjoner denne gang?

– Valg er som julaften og bursdag og alt på en gang for meg, så det ser jeg fram til!