Når man tar steget litt utenfor den vante restaurantjungelen i Romerikes byer og tettsteder, er alltid håpet at man skal finne en skjult kulinarisk perle. En type «hit må dere bare ta turen, selv om det er litt utenfor allfarvei»-anbefaling til venner og kjente. Dessverre, får en si, trenger du ikke tenke på å ta turen til hotellrestauranten på Scandic Oslo Airport.

Scandic-kjeden høster ofte gode skussmål for sin mat. Men på denne, som for så vidt er elegant innredet og har alle forutsetninger for nytelse av et godt måltid, må kokken ha hatt en dårlig dag. Håpet må være at han ikke også har et dårlig år.

Camilla og Henrik er positivt innstilt denne lørdagskvelden. En hyggelig servitrise, som senere i måltidet skal vise seg å trekke karakteren opp, viser oss til et rolig bord og kommer raskt med menyer, isvann, ciabatta og smør.

Ikke akkurat toppkarakter: Restaurantlokalene til Scandic Oslo Airport er innbydende og stilige, men når maten kommer på bordet, går vi tom for superlativer.
Ikke akkurat toppkarakter: Restaurantlokalene til Scandic Oslo Airport er innbydende og stilige, men når maten kommer på bordet, går vi tom for superlativer.(FOTO: )

Rettene, slik de beskrives i menyen, gir restaurantvennene umiddelbart vann i munnen.

– Det må blir ørretterinne laget av fersk og røkt ørret, servert med dillmarmelade, salat og surdeigsbrød på meg, nærmest smatter Camilla og spør etter husets hvitvin.

Servitrisen kommer raskt ut med et raust glass hvitt av australske Hardy's laget på chardonnay-druen. For øvrig et stort pluss at mange av restaurantens viner tilbys på glass, og i menyen er det godt beskrevet hva slags type mat de ulike passer til.

– Hm, svinekjaker høres spennende ut, mener Henrik og vil starte måltidet med brasserte svinekjaker med sauerkraut og eplepuré.

Det tar akkurat litt for lang tid før forrettene står på bordet. Når de endelig ankommer er dessverre førsteinntrykket «dette ser ut og lukter veikro lang vei».

Ørretterinnen, som er en slags fiskeblanding, har en altfor kremet konsistens. Fisken som er surret rundt, er tørr i kantene. Jo, den er røkt, men bærer preg av å ha ligget i luft for lenge. I tillegg er salaten dvask, surdeigsbrødet er byttet ut med et stort knekkebrød og dillmarmeladen smaker eple. Når den første munnfullen av terrinen inntas, er det så Camilla steiler, for saltere mat er det lenge siden hun har fått. Muggen med isvann får kjørt seg.

– Ikke akkurat lekkert presentert, sier Henrik om svinekjakene.

Det er to kjaker, nærmest dynket i brun saus, som akkompagneres av altfor mye potet.

-Dette pirrer ikke appetitten, men nærmest døyver den i og med at porsjonen er for overveldende, mener Henrik med legger godvilja til og tilbyr Camilla en gaffelbit med sin egen rett.

– Når alle smakene blandes, er det jo ikke så verst?

Kanskje ikke så verst, men for mektig til en forrett å være, konkluderes det.

FOR MEKTIG: Lite med disse svinekjakene minner om en forrett.
FOR MEKTIG: Lite med disse svinekjakene minner om en forrett.(FOTO: )

Forrettene fjernes, og da tar det ikke lang tid før hovedrettene står på bordet. Litt for kort tid denne gangen.

Siden rødvinen Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo 2016-årgangen tilbys på glass, og skal være en utmerket følgesvenn til lam, velger Camilla et glass av denne til sin lammemørbrad med urteskorpe, gresskarpuré, brokkoli og rødvinssaus. Henrik fortsetter med Hardy's Chardonnay til sin grillede økologiske laks med bakte beter, ingefærsyltet agurk, ovnsbakte poteter og sandefjordsmør.

Hovedrettene er pregløse. Lammet er en anelse for tørt, gresskarpureen er utvannet og rødvinsausen for tam. Laksen er for så vidt godt tilberedt, men begge rettene mangler overraskelser og noe å legge seg på minnet, enes de matglade.

Det tilbys kun to desserter på Scandic denne kvelden; Operakake med kaffesirup og kaffemocca-is, samt sitronposset med bringebær og shortbread.

Avslutningen på måltidet blir dessverre også en skuffelse. Operakaken er tørr og smakløs, men reddes en smule inn av en nydelig kaffe mocca-is. Sitronposseten på sin side, har faktisk en harsk smak. Shortbread, som skal være en engelsk kjeks lags av sukker, smør og mel, minner mer om en knusktørr formkake. Når den doble espressoen i tillegg har en sur og emmen smak, tar vi kvelden med visshet og at vi nok ikke tar turen tilbake hit for lørdagskos.

STÅTT FOR LENGE?: Sitronposseten, som har en harsk smak, kan umulig ha blitt tilberedt samme dag.
STÅTT FOR LENGE?: Sitronposseten, som har en harsk smak, kan umulig ha blitt tilberedt samme dag.(FOTO: )

Som tidligere nevnt; de to kelnerne er strålende blide og serviceinnstilte. De er stadig på pletten, småprater hyggelig og kan på ingen måte klandres for at kokken ikke har dagen. Men vi hadde forventet mer av en stor kjede som Scandic, det er ikke til å stikke under en stol. Camilla avslutter måltidet med konklusjonen; «Dette kunne jeg gjort bedre sjøl».

À la carte-restauranten på Scandic Oslo Airport

  • Ligger i Ravinevegen 15, Gardermoen
  • Atmosfære: Relativt nyoppusset restaurantlokale. Rolig, kanskje en anelse for rolig, med dust interiør og festlige lamper. Ellers ingen overraskelser.
  • Service: Kelnerne er smilende, vennlige og serviceinnstilte. Men maten trekker kraftig ned denne gangen.
  • Meny: Fem forretter, seks hovedretter og to desserter. Ingen spesiell rød tråd i menyen, men rettene framstår fristende på papiret.
  • Pris: Forrett cirka 120 kroner, hovedrett cirka 250 kroner. Ingenting å utsette på prisnivået.
  • Mat og drikke: Pluss at mange vintyper tilbys på glass. Maten bærer preg av å ikke være fersk. I tillegg er ikke rettene godt nok gjennomtenkt. Får følelsen av at man har tatt en «dæsj» av ditt og datt og bare hevet på selv om det ikke er noen match smaksmessig.
  • I totalvurderingen er det lagt vekt på mat og service.