Skolene opplever økning i rapporterte voldshendelser. Hva skyldes det, og hvordan kan vi forebygge vold?

I 2021 fikk jeg æren av å jobbe i en flerkulturell skole i Ullensaker, hvor jeg har blitt kjent med flotte elever. Elever som skal forme Norge. Men blant de flotte ungene har jeg også møtt elever som utagerer, slår, spytter, truer og skriker. Noen av voldsutøverne er selvfølgelig syke, eller har en lidelse. Andre har ingen underliggende sykdom, men allikevel er voldelige. Jeg blir skremt over utviklingen.

Oss voksne har et ansvar:

Sosialiseringsprosessen forhindrer mye skade og fostrer mye godt. Barn må formes og informeres, ellers kan de vokse og utvikle seg. Barn er også desperate etter oppmerksomhet, både av sine jevnaldrende- men også av de voksne. Denne oppmerksomheten er livsviktig, og gjør dem nyttige i møte med fellesskapet- som for eksempel et klasserom. Barn kan ta like mye, eller mer skade av mangel på oppmerksomhet som av mishandling, fysisk eller psykisk. Foreldrene må med andre ord være tilstede i livene til sine barn. Mangel på foresattes tilstedeværelse er skadelig, og kommer til å gi negativ gjenklang i livene til barna. For noen barn og unge er negativ oppmerksomhet, bedre enn ingen oppmerksomhet. Når ungdommer blir voldsutøvere, må også foresatte ta sin del av ansvaret.Her kommer noen brutale fakta;

  • 61 prosent av voldsutøvere hadde selv opplevd fysisk mishandling.
  • 49 prosent av voldsutøvere hadde opplevd følelsesmessig forsømmelse. Altså, at deres følelser ikke hadde blitt tatt på alvor.

Når livet er vanskelig (noe den ofte er for ungdommer som går gjennom hormonelle endringer), så kan vold være en måte å vise det på. Foresatte og voksne må derfor prøve å forstå hvorfor den unge utagerer, fremfor å bare fortelle “Ikke slå andre”. Men jeg har vært vitne til foresatte som velger å overse følelsene til barna sine, legger et lokk på problemet. Andre foresatte velger å ikke ta aktiv rolle i hverdagen til sine barn, noe som dessverre kan føre til at barna søker oppmerksomhet andre steder; også ved å benytte vold eller strebe etter penger og makt. Sistnevnte; penger og makt, er svært sentralt hos mange ungdomsgjenger- enda mer sentralt hos ungdomsgjenger på østkanten av Oslo.

Kompetanse kan forhindre mye:

Enten man er foresatt, lærer, politi eller fotballtrener, så kan man være med på å forhindre at unge blir voldsutøvere. Først og fremst mener jeg at man kan være et godt forbilde, ta aktiv del i livene til de unge, og til slutt; varsle om kritikkverdige forhold. Med kritikkverdige mener jeg fravær av oppfølging av barnet, eller vold i hjemmet.

De beste lærerne jeg har jobbet med, har veiledet foresatte til å følge opp leksene til barna sine, motivert foresatte til å delta i fritidsaktiviteter med barna eller oppfordret foresatte til å være til stede der barna deres er- om det så er på nettet. I enkelte tilfeller, som ved vold i hjemmet, så kan barnevernet være den eneste løsningen. Vi må derfor styrke barnevernet og andre ansatte sin kompetanse.

Du og jeg kan utgjøre en positiv utvikling hos barn med atferdsproblemer. Vær nær, tilstede og engasjert i barnet. Våre barn er vår felles fremtid.

Sadug Alfeli, Student, Romerike