Som jeg fortalte RBs lesere i intervju på torsdag, var jeg gravid under Everest-ekspedisjonen, noe jeg fant ut på sykehus i Katmandu etter å ha blitt reddet ned fra fjellet i helikopter.

Jeg hadde veldig blandede følelser rundt dette, da Mount Everest var og fremdeles er min drøm. Det var en del tøffe dager i Katmandu etter å ha avbrutt ekspedisjonen og samtidig se via sosiale medier hvor mange som nådde toppen i år. Det var rett og slett grusomt tøft å lese om.

Men, jeg klarte å snu tankesettet mitt mot å bli mor, og fremdeles ha drømmen om Mount Everest.

Så skjedde det noe fredag ettermiddag. Jeg fikk store smerter natt til lørdag. Kort fortalt; jeg kom på Ahus og spontanaborterte.

LES OGSÅ: Skulle toppe Everest – så kom sjokkbeskjeden

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker nå. Tror ikke alt dette som har skjedd den siste tiden har gått opp for meg. Drømmen om å bli mor og drømmen om å stå på verdens tak lever fremdeles.

Akkurat nå tenker jeg Everest-2017, og de som kjenner meg godt, vet vel også at topping mest sannsynlig er det som kommer til å skje.

For å komme meg gjennom alt som har skjedd trenger jeg fred og ro sammen med familie og nære venner.

Håper på forståelse.

UneBergtatt