Mamma og pappa var fra Telemark. Jeg minnes mange sommerturer på Hardangervidda i barndommen.

Lysten til å bli med på tur som liten var ikke alltid der, såpass ærlig skal jeg være. Men er i dag er jeg utrolig glad for at jeg fikk en slik oppvekst. At mamma og pappa tvang meg med ut på tur. Tvang meg til å ta inn hvor altoppslukende naturen kan være.

Det er litt av grunnen for at jeg nå vil bestige verdens høyeste fjell. Hvordan holder jeg ut treningsøktene mine? Hvorfor ønsker jeg egentlig å bli så sliten? Jo, fordi jeg vil hedre mamma og pappa!

Familien ble helt satt ut da vi i sommermånedene 2003 fikk den sjokkerende beskjeden om at mamma hadde fått lungekreft. Hun ble gitt mellom en til seks måneder igjen å leve. Det var en forferdelig periode. Mamma fikk seks gode måneder sammen med oss før vi måtte ta farvel. På firemånedersdagen for hennes dødsfall, ramlet pappa ned en trapp og knuste lillehjernen. Det var helt uvirkelig. Jeg kunne ikke tro det.

Så lenge jeg kan huske har jeg vært pappajente. Pappa hadde en litt lubben kroppsfasong da jeg gikk på ungdomsskolen. Selv var jeg en «sporty chic». Spilte håndball for Rælingen, var innom karate, fotball, og trente styrke. Jeg ville ha pappa i form, så en dag tok jeg han med på «Sia»-runden, en runde på cirka fem kilometer ved Ahus, eller Sia som det het den gangen. Greia var å løpe lengden mellom to lyktestolper, så gå en. Dette gjorde vi sammen noen ganger, og så ble pappa bitt av treningsbasillen. Det første løpet han var med på var Sentrumsløpet på 10 kilometer. Så ble det halvmaraton, maraton og Trondheim-Oslo på sykkel.

Pappa satte seg mål og gjennomførte de. Mulig jeg har arvet noen av hans gener.

Jeg husker også flere turer på Gaustatoppen fra jeg var en liten jente. Det var ikke noe gøy der og da, det kan jeg lett erindre. Men fy fanken så fint å se tilbake på i voksen alder! Når jeg trener, og det er tungt som faen, tenker jeg på mamma og pappa. Det er jo akkurat derfor jeg skal på verdens tak. For å hedre foreldrene mine. Hadde de levd hadde jeg kanskje ikke fått lov til å bestige verdens høyeste fjell. Det er jo en risikofull ekspedisjon. Men denne avgjørelsen er min, og det er min hyllest til dem. Jeg skal ha med meg bildet av mamma og pappa helt til toppen. Jeg vil vise dem at med riktig trening, innstilling og tro på seg selv, så er alt mulig. Det er faktisk det.

Une Prestholt

  • Une Prestholt (39) fra Rælingen vil til våren bestige Mount Everest fra sørsiden.
  • Hun kan bli den første norske kvinnen som når verdens høyeste fjell fra denne kanten.
  • Une vil blogge for Romerikes Blad på rb.no i forkant og under ekspedisjonen på rb.no.
  • Du kan også følge Une på Facebook-siden Adventurer UneBergtatt og Instagram-kontoen unebergtatt.