Medlemmer i rovviltnemndene i reg 4 og 5, Stein Tronsmoen, Mari Gjestvang og Dagfinn Sundsbø hadde et innlegg i RB den 26. oktober hvor de skriver at vedtakene om uttak av ulv følger Stortingets politikk.

De årlige uttak truer ikke bestanden

At myndighetene nå har tapt i to rettsinstanser når det kommer til forvaltningen av ulv viser vel at Stortingets politikk kanskje ikke er helt optimal?

Tidenes morgen

Som vanlig er det argumenter om at "folk som bor innenfor ulvesona opplever ulv som truende rovdyr for beitedyr, hunder og sitt nærmiljø". Selvsagt kan ulven være en trussel for både beitedyr og (jakt)hunder, men dette er HUSdyr med eiere, der eierne må følge dyrevelferdsloven.

Det skulle tatt seg ut om at jeg påla myndighetene ansvaret for mine dyr til andre. Alle forstår at en ulv, eller andre rovdyr, angriper andre dyr. Det har de gjort fra tidenes morgen.

At nemndsmedlemmene påstår at folk får redusert livskvalitet får stå for deres regning. Den livskvaliteten jeg og mine venner kjenner til er mye høyere med ulv og andre rovdyr i naturen. Og hva er det som gjør at DERES livskvalitet er mer verdt enn MIN og vår?

Bestandsmålet på ulv er som nemndsmedlemmene nevner, 4-6 familiegrupper - hvorav minimum 3 skal ha tilhold kun i Norge. Pr NÅ, oktober -22 har vi mest sannsynlig kun 2 helnorske ynglinger: Kynna og Østmarka.

At nemndene har vedtatt uttak av 4 revir hører ingen steder hjemme. Rovviltets Røst forstår heller ikke at nemndene i det hele tatt tør å vedta uttak av et helnorskt revir (Mangen) slik de har gjort nå, når man vet at Staten allerede har tapt i to rettsinstanser allerede. (Vi venter på Høyesterett)

Lettvint

Stortinget har gjennom forlikene av 2004 og 2011 lagt klare rammer for hvordan ulveforvaltningen skal praktiseres, og der fremgår det at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av Bernkonvensjonen, Naturmangfoldloven og den todelte målsettingen. At nemndsmedlemmene i innlegget glatt overser de to førstnevnte ved å ta dommen i Høyesterett til inntekt for sine vedtak er en svært lettvinn måte å omgå disse rammene på.

I Stortingsmeldingen "Ulv i Norsk natur" står det følgende: Man kan komme i en situasjon der bestandsmålet er nådd, men at man likevel ikke har mulighet til å vedtak uttak.Dette er noe rovviltnemndene glatt overser, helt bevisst.

Rovviltnemndene i Norge har et mandat som tilsier at de skal ta hensyn til både beitedyr OG rovdyr. Den balansen er det ingen rovviltnemnder som bryr seg nevneverdig om. Alle våre store rovdyr står på vår nasjonale rødliste som sterkt eller kritisk truet, - likevel ser vi rovviltnemndene setter næringsinteresser i høysetet ved hvert enste vedtak.

38 skutt

Vi hører aldri noe om at nemndene er bekymret for de rovdyrene der bestanden ligger UNDER målet, slik man i dag gjør på både bjørn og gaupe.Vinteren 21/22 ble det registrert 51-52 ulver med tilhold kun på norsk side, og 74-77 ulver med tilhold på begge sider av grensen, - dette var FØR jakt.

I jaktsesongen 21/22 er det skutt 38 ulver i Norge. Vi har altså kun noen få titalls ulv igjen. Rovviltets Røst undrer hvilke andre dyrearter man hadde innført jakt på om antallet hadde vært like begredelig?

Anne Margrethe Vadder, leder, Rovviltets Røst, Indre Østfold