Gå til sidens hovedinnhold

Trodde du høsten var årstiden for sopp? Da må du ut og kikke nå.

Det er nemlig nå om våren mange vakre sopper viser seg fram.

Artikkelen er over 1 år gammel

I likhet med mange vårblomster er det også mange sopper som benytter seg av den tida av året da verken løvet eller undervegetasjonen skygger for sola.

Forleden dag tok jeg meg en tur ned i ei ravine på Gardermoen. Ennå må jeg vente noen dager på den store hvitveisblomstringen, men overraskende for meg var det fullt liv i «soppskogen».

Der vokste det noen svært iøynefallende sopper, skarlagensrøde på oversiden og hvite under.

Det undret meg at jeg ikke hadde sett slike sopper tidligere, men årsaken er at den gjerne vokser der ingen ferdes.

I dette tilfellet nede i en ravinedal. Det kan også hjelpe på hvis man løfter opp kvist og kvas og kikker på greinenes undersider.

Denne soppen som bærer navnet skarlagen vårbeger, regnes som en av våre vakreste sopper. Den tilhører begersoppene som både finnes i store og ørsmå utgaver.

Skarlagen vårbeger hører til våre aller tidligste vårsopper og tida for å finne dem er i de nærmeste ukene.

Og i disse koronatider er det jo ikke dumt at den vokser der nesten ingen andre går.

Du finner den på litt fuktige steder i løvskogen, eller på en grein i bekken. Den trives godt i gråorskogen og vokser på våte løvtrepinner.

Som blåveisen har skarlagen vårbeger forberedt denne tidlige «blomstringen» allerede høsten før slik at den er klar til å vokse opp med en gang våren livner til.

Sesongen for skarlagen vårbeger er fra mars til mai.

Mange soppelskere mener at skarlagen vårbeger er vårsoppen over alle vårsopper.

Begersoppene er gjerne røde eller svarte, noe som gjør at de absorberer varmestrålene fra sola. Den dype begerformen fungerer som en parabolantenne og sørger for å samle denne varmen slik at sporesekkene kan modne.

Skarlagen vårbeger er faktisk også en matsopp og på denne tida av året kan den ikke forveksles med noen annen art.

Noen synes den er god, andre mener at den både er litt smakløs og seig. Jeg har ikke prøvd og synes vel egentlig den gjør seg best der den vokser.

På vei opp ifra ravinedalen måtte jeg gjennom en mosegrodd granskog. Og der, nede i moseteppet, festen til en råtten vedpinne, fant jeg et svart beger.

Det var svart vårbeger og den skrek ikke etter oppmerksomheten.

Men denne soppen er svært interessant medisinsk sett.

Svart vårbeger inneholder peptidet plectasin, som kan drepe bakterier hurtigere enn konvensjonelle antibiotika og med færre bivirkninger.

Snart er det også klart for den store hvitveisblomstringen og da dukker det opp et pussig, lite beger. Det er symrebegeret. Den er brun og ganske liten, men noe hvitveisplukkerne ganske lett bør få øye på. Denne soppen snylter på hvitveisens røtter.

Som sagt, soppskogen er full av morsomheter i disse dager, i rødt, gult, grønt, hvitt og svart. Og andre farger.

God sopptur utenfor allfarvei.

Kommentarer til denne saken