Gå til sidens hovedinnhold

Trandumskogen berører oss, ødeleggelsen opprører oss

Leserinnlegg

Vi på Romerike er sterkt berørte av raseringen av det fredede, nasjonale krigsminnet Trandumskogen. Vi er mektig opprørte over at noe slikt overhodet kunne skje.

Vi så at kultur- og likestillingsminister Abid Raja også ble berørt da han besøkte Trandumskogen. Det blir nok ansvarlig statsråd, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen også, når han finner tid til å komme.

Den nære historien om Forsvarsbyggs utrolige nedhogging av Trandumskogen, er vel kjent for lesere av Romerikes Blad. Men denne episoden er ikke over før etaten har ryddet og reparert, og bidratt til å ruste opp minnestedet til fornyet verdighet. Stedet hvor 194 ofre ble brutalt henrettet må i fortsettelsen bli en forsterket formidlingsarena for en grusom historie, og for lærdommene derfra som dessverre er høyst aktuelle også for fremtiden.

Vår felles oppgave er nå å ta tak i historiene til de henrettede – og historien om systemet som henrettet. Vi vil bringe historien inn i vår tid, for å minne om hva demokrati betyr, og for å forstå hvor galt det kan gå når en mener det er riktigere å drepe sine meningsmotstandere enn å diskutere med dem. Dette er den beste måten vi kan minnes de 194 som ble drept og gravd ned i Trandumskogen.

Forsterket formidling

Ullensaker kommune har alltid hatt et eierskap til Trandumskogen. Det var til vår kommune ofrene ble ført, stilt opp ved gravene, og brutalt henrettet. Selv om Staten, ved Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg, er grunneier, er det også vår plikt å bidra til å hedre de henrettede ved å forvalte og formidle historien. Og enda mer kraftfullt i fremtiden enn hittil. Samtidig må det være et klart nasjonalt ansvar å sørge for et verdig minnested. Retterstedet er lokalt, krigsminnet er nasjonalt, lærdommen er universell.

Det er godt å vite at veldig mange er dypt fortvilet over skjendingen av krigsminnet. Det betyr at Trandumskogens dystre historie berører oss, og at vi fortsatt bryr oss. Vi er fortsatt sjokkerte når vi lar virkeligheten sige inn: Trandumskogen er totalt rasert. De siste tause vitnene til de som falt, er selv felt: De tunge grantrærne bak de dødsdømte som sto bundet sammen foran sine bødler er ikke lenger de tidsvitnene de var inntil mai 2021. Nå er de tømmer, på vei til sagbruket.

Trærne er borte, men det er ikke historien. Vi må doble, mangedoble, innsatsen for å fortelle hva som skjedde, og hvorfor. Og hvorfor det kan skje igjen, hvis vi ikke passer på. Hvem var de, hvor kom de fra, de nær 200 ungdommer og menn som møtte døden i skogen vår? Vi vil hedre dem ved å fornye fortellingene deres for nye generasjoner. Trandumhistorien som et nasjonalt traume har allerede fått forfalle alt for lenge, både som minnested og som dagsaktuell påminnelse. Fra den raserte Trandumskogen må fortellingene om mennesker og verdier få ny kraft.

Helhetlig fortelling

Trandumskogen, og den tilstøtende eks-tyske stridsvognskytebanen ble offisielt fredet av Riksantikvaren i fjor. Vi var etter dette godt i gang med å planlegge et flerårig formidlingsløp da skogsmaskinene kullkastet forutsetningene. Et prisverdig initiativ fra Øvre Romerike Forsvarsforening og en interpellasjon fra stortingsrepresentant Himanshu Gulati åpnet i fjor for at regjeringen bevilget penger til et forprosjekt for formidling av Trandumskogen.

Ullensaker kommune og Stiftelsen Trandum har gått sammen om denne oppgaven, sammen med Ullensaker museum, Forsvarsforeningen og andre aktører. Dette vil handle om å sette sammen den komplette krigshistorien fra Trandum. Her utgjør flere elementer et dystert hele: Leiren med fortsatt bevarte bygg og anlegg bygd av okkupasjonsmakten; rester av fange- og arbeidsleirene («Russerleiren»); og selve retterstedene i Trandumskogen, samt «Dødsveien» mellom leiren og skogen. Dette utgjør en sammenhengende, dramatisk akse, som vi vil ruste opp og bruke som steder for opplysende, aktuell formidling.

På Trandum er fortsatt de autentiske rammene rundt noen av nasjonens mest traumatiske nære historier bevart. Når en viktig del av dette nå ble ødelagt, er det desto viktigere at helheten i kulturmiljøet og historien formidles, brukes og bevares.

Tydelig forventning

Vi er veldig glade for at kulturminister Abid Raja ser verdien av Trandumskogen som et nasjonalt krigsminne, og at han så tydelig verdsetter det lokale engasjementet. Hans besøk til Trandumskogen fredag 25. juni, er verdsatt. Han har sett utfordringen, og behovet for krafttak. Vi verdsetter at han vil støtte oss i det videre arbeidet. Støtte fra kulturministeren vil komme særlig godt med, nå som vi må ta noen skritt tilbake for å justere veien videre, ut fra en rasert skog.

Vi har et godt samarbeid med Forsvarsbygg om den pågående opprydding og den forestående reparasjon. Ullensaker kommune og Viken fylkeskommune har anmeldt Forsvarsbygg for hogsten, men dette skal ikke stå i veien for felles innsats for å bøte på skadene.

Vi som lokale aktører, sammen med fylkeskommunen, tar vårt formelle og uformelle ansvar for å forvalte og formidle den nasjonale historien om og fra Trandum. Vi vil gå i dialog med Forsvarsbygg også om et langsiktig samarbeid for å løfte fram hele den autentiske historien gjennom en ny formidlingsarena på Trandum. Det er for oss helt åpenbart at den nasjonale etaten Forsvarsbygg skylder historien og de drepte mer enn å rydde og reparere.

De 194 henrettede i Trandumskogen betalte den høyeste prisen. Vi kan ikke la nasjonale myndigheter være gjerrige når opprettingen av skadeverket skal betales og formidlingen av de dagsaktuelle budskapene fra historien her skal bekostes. Prisen for demokrati, rettsstat og frihet kan ikke verdsettes for høyt.

Eyvind J. Schumacher

Ordfører, Ullensaker kommune

Lars J. Sølvberg

Styreleder, Stiftelsen Trandum

Kommentarer til denne saken