Gå til sidens hovedinnhold

Veidirektøren: – Dette må vi finne svar på

Artikkelen er over 10 år gammel

Veidirektør Terje Moe Gustavsen ante ingenting om den store forskjellen i ungdomsdødeligheten på norske og svenske veier. Nå lover han at det skal forskes for å finne svar.

Romerikes Blad møter veidirektøren på kontoret i Oslo.

Han reagerer umiddelbart når han blir presentert for de store forskjellene mellom ungdomsdødeligheten i trafikken i Norge og Sverige:

– Dette visste vi ærlig talt ingenting om. At det er en så stor forskjell overrasker oss, sier en åpenhjertig Terje Moe Gustavsen.

Veidirektøren retter seg opp i stolen og lener seg framover.

– Vi har et aktivt trafikksikkerhetssamarbeid i Norden, men å separere og sammenligne aldersgrupper slik som dere har gjort, har jeg ikke sett før. Vi har vel aldri tenkt over at det kunne være en slik forskjell, fortsetter han.

Endrer forskningsprosjekt

På bakgrunn av Romerikes Blads avsløringer har Gustavsen nå besluttet å justere innholdet i et allerede planlagt forskningsprosjekt.

– Vi må finne svar på hvorfor det er slike forskjeller. Derfor vil vi justere innholdet på et forskingsprosjekt som vil pågå ut året, opplyser Gustavsen.

Forskerne skulle i utgangspunktet kun få i oppdrag å se på dødsulykker blant norske ungdommer mellom 15 og 24 år.

– Men når vi har fått denne nye kunnskapen, er det naturlig – og ikke minst nødvendig – at også sammenligninger mot svenske forhold blir en del av forskingsprosjektet, mener han.

Prosjektet ble utlyst før sommeren, og har en kostnadsramme på drøyt 400.000 kroner

Her skal forskere gjennomgå over 300 dødsulykker med ungdom mellom 16 og 24 år, siden 2005.

– Formålet er å øke kunnskapen om ungdomsulykker, for å bidra til økt trafikksikkerhet for denne gruppen, forklarer fagdirektør Finn Harald Amundsen i Vegdirektoratet.

I tillegg skal altså svenske forhold nå trekkes inn.

– Mye å lære

Allerede i dag erkjenner Gustavsen at svenskene – som i sin tid utarbeidet nullvisjonen –har noe å tilføre oss her hjemme:

– Det er god grunn til å gå inn og se på forholdene i Sverige. Svenskene gjør en del riktige ting, vi må se om det er noe vi kan adoptere, mener veidirektøren.

Finn Harald Amundsen trekker blant annet fram at svenskene har økt antallet fotobokser, redusert fartsgrensene flere steder og økt bruken av midtrekkverk.

– Superinteressant

Gustavsen understreker imidlertid at det trolig er flere forhold det er praktisk umulig å gjøre noe med.

– For eksempel bosettingsmønsteret. At en større andel av ungdommene bor sentralt i Sverige enn her hjemme, er det vanskelig for veimyndighetene i gjøre noe med.

Høyere arbeidsledighet blant svenske ungdommer kan også spille inn i ulykkesstatistikkene:

– At de har dårligere kjøpekraft enn norske ungdommer er også noe vi ikke kan endre, sier han.

– Men når det er sagt: I arbeidet med å få ned antallet ungdomsulykker – som kanskje er en av våre aller største utfordringer – er vi avhengige av inspirasjon og faktakunnskap. Å gå dypere inn i tallene enn vi har gjort til nå, og å se mer til svenskene som åpenbart har lyktes bedre enn oss, vil gi oss begge deler.

Han ser det ikke som et nederlag å lære av «Söta Bror»:

– Det er mye vi ikke vet. Og vi må være ydmyke overfor andres erfaringer og løsninger. Derfor er dette superinteressant, sier veidirektøren.