Tidlig om morgenen 3. oktober 2006 var Charlott Johnsen (18) fra Nannestad på vei for å hente moren, som hadde hatt nattevakt. Hun kom aldri fram.
Livet forsvant ved den hvite trestammen, tett inntil riksvei 178 mellom Sand og Holter.
– Hun endte sitt liv i et tre som ikke skulle ha stått der, sier Rune Johnsen i dag.
Han er fremdeles full av raseri etter at hans eldste datter brått forsvant fra ham.
– Det skal ikke være dødsstraff for å kjøre av veien, men det er det i dette landet. Skal vi få ned antallet dødsulykker må vi gjøre noe med veiene, bygge sikrere, få opp flere autovern og rydde terrenget. Det må være oppgave nummer én. Autovern kan da ikke koste så mye?
– Enorm befrielse
Etter ulykken orket ikke Rune Johnsen å kjøre forbi treet. Resultatet ble mange, og lange omkjøringsruter.
Etter en stund tok han imidlertid saken i egne hender, godt hjulpet av lokalpolitiker Tone Brekke (Frp).
– Hun sjekket opp hvem som eide treet, og svaret overrasket meg: Det var jo Statens vegvesen selv. For meg betyr det statsministeren. Det er han som er øverst i Statens vegvesen. Jeg ble kvalm.
Johnsen sendte inn en søknad om å få felle treet, og fikk grønt lys. Rundt ett år etter dødsulykka, fikk han refleksvestkledde håndballvenner fra Holter IL til å sperre veien. Selv fyrte han opp motorsaga.
Treet var historie.
– Da treet falt ropte jeg ut. Det var så deilig, en enorm befrielse. Dette treet skulle ingen igjen kjøre seg i hjel mot. Samtidig var jeg fly forbanna. Jeg husker at jeg ropte: «Stoltenberg, din jævla morder!»
Gjennom en rekke artikler har Romerikes Blad den siste tiden fokusert på trafikkdød blant unge.
– Kunne ha levd
Den dag i dag hever Rune Johnsen stemmen når han gjenforteller. Følelsene er sterke.
– Charlott skal ikke ha mistet livet forgjeves. Det kan vi ikke tillate.
Han mener at datteren ville ha vært i live i dag, dersom nettopp Stoltenberg og samferdselsministeren hadde gjort jobben sin.
– Det fines regler for hvor nært veien trær skal stå, sier han.
Sikkerhetssoner
Avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud i Statens vegvesen Akershus gir Johnsen delvis rett:
– Veinormalen angir sikkerhetssoner, som avhenger av fartsgrensa og trafikkmengden på strekningen. Grovt sett kan man si at det skal være åtte meter sikkerhetssone der det er 80-sone, mens det skal være fire meter sikkerhetssone der hastigheten er 50, sier han.
I en slik sikkerhetssone skal det ikke være gjenstander som kan gi bråstopp ved utforkjøringer.
Der Charlott Johnsen døde er det 80-sone. Treet sto ikke åtte meter fra asfaltkanten.
Bogsrud understreker at denne normen kun gjelder langs nybygde veier eller langs veier som blir oppgradert.
– Jeg er fullstendig klar over at vi har haugevis av veier der det finnes trær og andre gjenstander godt innenfor sikkerhetssonen, sier han.
Veivesenet har ansvaret for rundt 1.430 kilometer riks- og fylkesveier på Romerike. I fjor ble det brukt mellom fem og seks millioner kroner på å rydde sikkerhetssoner, inkludert fire ekstraordinære tiltaksmillioner. Inneværende år blir det trolig brukt tre-fire millioner.
Plantet av veivesenet
Bogsrud bekrefter at treet Charlott Johnsen kjørte inn i var veivesenets eiendom.
– Alt innenfor de nærmeste tre meterne inntil veiene er vår eiendom. Trærne ble i sin tid også plantet av oss, for at de skulle bidra til å stabilisere massene i veiskulderen, opplyser han.
Ifølge Bogsrud er et stort antall trær på strekningen blitt fjernet, etter ulykken med Charlott.
– De ble fjernet fordi de var gamle og råtne, sier Bogsrud.
Han uttrykker forståelse for Rune Johnsens frustrasjon:
– Det er ikke vanskelig å skjønne ham. Absolutt ikke.
– Helst ikke autovern
Ifølge Bogsrud pågår det nå en systematisk gjennomgang av veinettet på Romerike, såkalte sikkerhetsinspeksjoner.
– Veier med mye trafikk og mange ulykker blir prioritert først. Der vi utbedrer vil vi enten fjerne de fysiske hindringene, eller sette opp autovern, sier Bogsrud.
I utgangspunktet ønsker veivesenet å begrense bruken av autovern, blant annet fordi slike gjør det vanskelig for fotgjengere å smette unna dersom biler kommer for nærme.
– Samtidig er det den eneste utveien mange steder, siden vi er avhengige av grunneierne langs veien for å få flatet ut sideterrenget og ryddet tilstrekkelige sikkerhetssoner. Vi har ikke tvangsgrunnlag for å gjøre slike tiltak uten reguleringsplan, slik at når det er grunneiere som ikke ønsker å samarbeide med oss om slike tiltak, må vi sette opp autovern, sier han.
Ifølge Bogsrud koster autovern rundt 400-500 kroner per meter.
Ifølge Ulykkesanalysegruppa i veivesenet kjørte Charlott Johnsen mellom 65 og 80 kilometer i timen da hun traff treet. Hun brøt altså ikke fartsgrensen. Hvorfor hun havnet utfor veien kan ingen gi noe sikkert svar på.