Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Her i Vilbergskogen i Eidsvoll, der jeg bor, har vi en skråning der hestehov, løvetann og andre vakre blomster vokser opp. De vitner om vår og sommer, og lyser så gult og vakkert opp i landskapet. Men jeg tenker: Hva om rette vedkommende i stedet for hadde sådd blomstereng i denne skråningen? Til fryd for menneskeøyet, og til nytte for bier og andre utrydningstruede insekter? Og i siste instans òg til nytte for oss mennesker, som er fullstendig avhengige av disse insekta som vi truer med å utrydde?
Formere seg
På internettsida si skriver Sabina: «Humler og andre bier, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg.
Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps, tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. I dag er en tredel av villbiene utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår.»
Overleve vinteren
Og Norsk Botanisk Forening skriver på internettsida si: «Bruk villblomster — ingen planter er bedre tilpasset hagen din enn de ville plantene som vokser naturlig i nabolaget ditt. Villblomster har over lang tid tilpasset seg norske forhold. Mange frøblandinger som selges på hagesentre inneholder frø fra planter fra sydlige strøk og vil derfor ikke trives godt. Dersom du ønsker å kjøpe en ferdig engblanding bør du gå for norske frøblandinger, da er sjansen for at plantene overlever vinteren mye større.»
Når jeg trekker fram skråninga her i Vilbergskogen, er det bare ett eksempel. Og kanskje et ubetydelig eksempel — i den store sammenhengen. Det samme uvettet finner vi nær sagt over alt. I Eidsvoll som i «alle» norske kommuner. Biene, humlene og andre insekt har sikkert ikke noe i mot blomstene til hestehov og løvetann, men det de liker aller best, og trenger aller mest, er det mangfoldet som en frodig blomstereng byr på. Og dermed er det òg det som er best for den tilgangen vi menneske har på mat. Ikke bare plantekost, men òg kjøttmat, fordi dyra spiser planter.
Grusomt kjedelig
Her jeg bor i Vilbergskogen bygger de nå to nye boligblikker og andre bolighus. Og mellom dem er det planlagt plen. Plen er òg grønn og vakker, når den er velstelt — men egentlig grusomt kjedelig. Tenk om de i stedet planla blomstereng mellom de nye husa. Og tenk om de som planlegger nye boliger og andre hus — over alt —, tenkte blomstereng i stedte for plen! Da ville insekta gå en frydfull tid i møte. Og vi ville kanskje unngå den matkrisa som truer oss nå.
Jo Gjessing, Eidsvoll SV-medlem