Dette er lett å avfeie dette med at det er lønnskamp, men resultatet er at Lillestrøm kommune ikke fullt ut er i stand til å gi innbyggerne lovpålagte helsetjenester.

Når SVs representant Helen Bjørnøy sier at et generelt lønnsløft ikke er veien å gå, frykter vi at politikeren ikke ser rekkevidden av de rekrutteringsutfordringene og den pressede situasjonen denne delen av helsetjenesten i Lillestrøm står i. Norsk Sykepleierforbund i Lillestrøm har varslet om dette i lang tid, ikke bare på vegne av våre egne medlemmer, men også på vegne av innbyggerne. Sannheten er den at tilbudet både fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste flere steder i kommunen er betydelig redusert.

Mister søkere

En indirekte konsekvens at man velger å ikke forsøke å møte gode søkere på lønn. Ikke bare mister vi søkere, men vi klarer heller ikke i tilstrekkelig grad å beholde de vi allerede har. Derfor har vi barn og foreldre i denne kommunen som ikke får alle oppfølginger som er anbefalt på helsestasjonen, skolebarn som ikke får pubertets- og seksualitetsundervisning, og barn og ungdom som ikke har den tilgangen på helsesykepleier på skolen som de trenger.

Les også

Helsesykepleiere: Barn og unge trenger oss nå!

Lillestrøm kommune har mange gode og faglig sterke helsesykepleiere som strekker seg langt for familiene, barna og de unge de jobber med. Samtidig har Lillestrøm Kommune i flere år hatt for få stillinger i forhold til bemanningsnormer og sammenlignbare kommuner. Det gjør at belastningen på denne gruppen over tid har vært svært høy. Vi har lenge sagt at det trengs flere stillinger for å klare å utføre de oppgavene kommunene er pålagt å tilby innbyggerne.

NSF Lillestrøm har tidligere vist til konsekvenser for rekrutteringen og for tjenester som gis. Skoleelever må avvises i døren, helsesykepleier er lite tilgjengelig, enkelte skoler er helt uten helsesykepleiertilbud.

Forebygging

Norsk helsevesen står under press, og helsepersonellkommisjonen har nylig lagt frem sin rapport. I rapporten trekker man frem viktigheten av å forebygge for å sikre at befolkningen holder seg frisk lengst mulig. Skal man bygge god folkehelse må man starte med barna og ungdommene. De pengene man tror man sparer på å avvise lønnskrav fra søkere som Cecilie Løvstrand kan man få i brutal retur i fremtidens helse- og sosialbudsjetter.

Konsekvensene når man ikke får fanget opp, eller ikke får gitt tilstrekkelig hjelp, til foreldre som strever i foreldrerollen, små barn som ikke utvikler seg som forventet, eller barn og ungdom på skolene som møter en stengt dør kan være mange og dystre. Dette er konsekvensene av kommunens helsesykepleiermangel. Helsesykepleiere skal fremme helse og forebygge sykdom, resultatet av å ikke prioritere denne tjenesten kan bli en sykere befolkning over tid. Det er ikke lønnsomt – vi vil strekke oss så langt som å si at det er feilslått politikk.

Ikke turnus

Bjørnøy nevner turnusordning som et alternativ for å gjøre jobbene mer attraktive. De fleste helsesykepleiere jobber ikke turnus. Mange helsesykepleiere jobber fleksitid, en fin ordning i utgangspunktet. Dessverre ser vi altfor mange ganger at det skjuler seg overtid bak oppsamla plusstimer. Overtid man ikke får betalt for. Det står ikke på fleksibiliteten til helsesykepleierne som jobber plusstimer for å løse alle oppgavene de er pålagt, men fleksibiliteten går da mest i arbeidsgivers favør.

Selv om Oslo kommune har et annet lønnssystem, så betyr ikke det at Lillestrøm kommune er låst og ikke har mulighet til å forhandle på lønn. Tariffavtalen til KS som Lillestrøm kommune er en del av gir stort rom for lokale løsninger. Situasjonen er nå den at selv de lavest betalte bydelene i Oslo ligger langt over oss. Flere kommuner rundt Oslo oppdager og gjør noe med dette, de setter det i system. Det kan være lokale lønnsstiger, stabiliseringstillegg eller rekrutteringspakker mot bindingstid som noen eksempler. Mulighetene er der, de må bare brukes – og brukes i tilstrekkelig grad.

Lønn rekrutterer

Vi er enige med Bjørnøy i at lønn alene ikke er nok. Likevel vet vi at lønn rekrutterer, Cecilie Løvstrand sin historie bekrefter dette. Konsekvensen av å ikke tørre å bruke lønn gjør også at man svikter på andre områder som er viktig for å beholde og rekruttere fagpersonell. Vi vet at mulighet til å gjennomføre jobben sin på en faglig god måte, godt fagfellesskap og en håndterbar arbeidsbelastning er andre faktorer som er viktige for å rekruttere og beholde personell. Men hvis man ikke klarer å rekruttere og beholde ansatte i tilstrekkelig grad, utfordres også alle disse tre.

Høyere lønn løser ikke alt, men noen ganger er det likevel en viktig del av løsningen.

Jana Hoffmann og Trude Furuseth, hovedtillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund