Denne jula har jeg fått en ny erfaring, jeg har vært innlagt pasient på Ahus. Det har vært en interessant, men også positiv erfaring. I et par uker har jeg opplevd hvordan alle de flotte ansatte står på for å gi den beste behandlingen til pasientene.

Takknemligheten er stor til alle dere som strekker dere så langt dere kan, og ofte enda lenger, til beste for pasientene. På alle nivåer, og i alle ledd i kjeden er innsatsen stor. Det er dere ansatte som utgjør Ahus, det er dere som sørger for at vedtatte mål nås. Dere er bare så alt for få. Det må ledelsen forstå.

Fantastisk innsats

Aktiviteten og trykket på Ahus var stort denne jula. Likevel opplevde jeg pleiepersonell som så den enkelte pasient. Senger ble flyttet av personell som presenterte seg, og som ønsket god bedring etterpå. Ansatte på det overfylte mottaket hadde likevel et smil og et spørsmål om: «Går det bra?». De som lager og serverer maten fortjener en stor takk for god mat, som toppet seg 1. juledag med en nydelig reinsdyrsteik!

Rom og korridorer ble reingjort av personer om hadde et smil og et godt ord. Leger og overleger tok seg tid til å forklare sykdom og behandling, og pleiere som tok ekstravakter tok likevel en ekstrarunde på rommene lille julaften kveld med ønske om god jul og et: «Vi sees søndag!». Og opp i alt dette, midt i en familiehøytid, tok mange doble vakter, ekstratimer eller ekstravakter, strekte seg litt ekstra og sørget for at den store institusjonen Ahus klarte å ivareta sin samfunnsoppgave også denne jula.

Ikke forsvarlig

Så kommer jeg ikke utenom korridorsengene, og jeg lå selv på korridoren et døgn. Det er ikke bra for de ansatte, det er ikke bra for pasientene, og det kan ikke være forsvarlig med hensyn på evt. brann eller evakuering. Ved transport i seng fra avdelingen til røntgen eller annen behandling, måtte vi forbi flere korridorsenger. Da måtte stoler og intravenøst-stativ flyttes, nattbord trilles bort, skjermbrett foldes sammen, bager og vesker skyves under sengen og pasienter bedt om å flytte føttene. Vel forbi måtte det flyttes tilbake. Dette måtte gjentas for fire fem senger i korridoren. Dette er vel ikke forsvarlig, herr Brannsjef?

Appell til direktøren

Mine opplevelser er basert på ett opphold, én avdeling og de er subjektive. Andre har kanskje andre erfaringer. Likevel er det uomtvistelig at det er de ansatte som sørger for at Ahus går rundt. Det er innsatsen fra de ansatte på alle nivåer og alle ledd i kjeden som sikrer behandlingen av pasienter. De gjør en fantastisk innsats, de er alt for få, men de er for engler å regne! Men disse englene må tas godt vare på, herr sykehusdirektør!

Godt nyttår!

Geir Dalholt, Løvenstad