Siden 1985 har 5. desember vært dagen for å feire og hedre de mange frivillige over hele verden. Dagen for å trekke fram den viktige innsatsen frivillige bidrar med hver eneste dag, året rundt. Så til alle dere frivillige, tusen takk!

Det er grytidlig søndag morgen, ganske kaldt og det regner. Men, vi møter opp, får tildelt refleksvester, pengevesker og beskjed om hvor vi skal stå – de neste fire timene – for å være parkeringsvakter på den årlige fotballcupen på Eidsvoll.

Litt senere, samme formiddag, på Oslo S, trekker en ung mann på seg collegejakken med logoen til Kirkens bymisjon på brystet. De neste timene er han synlig tilstede på Oslo S, landets travleste knutepunkt med 170.000 personer innom i døgnet. De fleste for å rekke toget. I vrimmelen av reisende finnes også mennesker med rusrelaterte utfordringer, dårlig psykisk helse, ensomhet, bostedsløse og personer med demens. Mannen med collegejakken har tid til dem – til å sette seg ned på benken ved siden av han som har hele livet sitt med seg i noen slitte bæreposer – tid til dem som ikke først og fremst skal rekke toget.

Frivilligheten kommer i så mange former og har så utrolig mange ulike sider ved seg. Frivillig innsats kan ofte være den forlengede arm til en offentlig tjeneste, den kan være tilbudet som aldri hadde eksistert om det ikke var for frivilligheten og den kan være det tilbudet som må være frivillig – som den innsatsen vi legger ned i dugnadsarbeid i idrettslag, kulturliv og foreninger.

Ofte har frivilligheten gått foran. En del av de tidlige oppgavene som det frivillige stod for, har i stor grad blitt overtatt av det offentlige. Nå anses de som primæroppgaver for staten å ta hånd om. Det følger av utviklingen av velferdsstaten. Men i møte med samfunnsendringer, har heldigvis også frivillig sektor vært tilpasningsdyktig. Det tradisjonelle dugnadsarbeidet i Norge har overlevd overgangen fra jordbrukssamfunn til industrialisering, utviklingen av den moderne velferdsstaten, og nå digitalisering. Vårt flotte demokrati er tuftet på deltakelse, og uten deltakelse forvitrer demokratiet. Det er ikke nok å stemme ved valg. Vår samfunnsform krever mer. I alle fall om vi tar mål av oss å opprettholde det vi hittil har oppnådd med tanke på rettssikkerhet, ytringsfrihet, inkludering og mangfold.

For å skape den nødvendige deltakelsen må vi snakke om hva det er som hindrer demokratisk deltakelse. Det kan være mangel på nettverk, tilhørighet og en generell følelse av å stå utenfor fellesskapet. Kanskje også mangel på kunnskap og forståelse for hvordan demokratiet og samfunnet fungerer. Og nettopp her kommer frivilligheten inn. For den gir mulighet for den enkelte til å engasjere seg, utover de anledninger som gis gjennom skole, utdanning og ordinært, lønnet arbeid.

Jeg ledet en stund økonomigruppa i Vilberg skolekorps der to av gutta våre spilte trombone. Jeg hadde aldri satt mine bein i et korps før, men å stille opp der barna er engasjert, er en typisk norsk tradisjon. Det fine var, at i tillegg til at loppemarkedet ga oss mulighet til å kjøpe inn nye instrumenter og gensere til aspirantene, skjedde det noe mer. Som ganske ny i Eidsvoll ble jeg jo kjent med folk. På tvers av yrkesbakgrunn, personlige egenskaper og alder. Slik byger frivillig innsats nettverk og relasjoner i lokalsamfunnet. Vi hører til og vi får tillit til hverandre. Om vi har flyttet kort over kommunegrensen, eller langt fra en annen verdensdel.

De utallige timer som ildsjeler og frivillige gir av sin fritid styrker samholdet i samfunnet vårt. Frivillig arbeid knytter oss sammen og er et sted der sosiale bånd og gode nærmiljøer bygges. Og det vi trodde var ulikhetene mellom oss forsvinner. Og det er liten tvil om at frivillig arbeid fører til utvikling og verdiskapning. På den hjemlige arena er vi som tar i et tak frivillig verdt om lag 75 milliarder kroner! I året! Arbeidsinnsatsen tilsvarer 142 000 årsverk, og 63 % av befolkningen (over 15 år) bidrar med arbeid gjennom frivillige organisasjoner årlig. Vi er rett og slett verdensmestere i frivillighet.

Derfor er det på sin plass å berømme alle som hver eneste dag gjør en innsats gjennom frivillig arbeid. Som gir av sin tid, sitt overskudd, engasjement og omsorg – til nytte og glede for andre. Og til stor verdi for oss som demokrati. Jeg tror frivilligheten bidrar mer enn vi aner nettopp til at mange føler seg sett, føler seg som en del av samfunnet og føler seg inkludert. For demokrati handler ikke bare om å stemme ved hvert valg – det handler om å være en aktiv deltaker i samfunnet vårt, hver eneste dag.

Og, har du lurt på å melde deg til litt frivillig innsats? Gjør det! Bli sanitetskvinne, bli besøksvenn hos Røde Kors, bli han som er parkeringsvakt utenfor håndballhallen, bli flyktningevenn, stikk ned på frivillighetssentralen og se om du kan hjelpe til. Bli frivillig!