Den nye regjeringen bestående av Ap og Sp tiltrådte høsten 2021. Da hadde vi opplevd en prisøkningsgallopp allerede fra våren samme år på byggevarer, drivstoff og etter hvert strøm, og for landbruket store prisøkninger på kunstgjødsel og andre innsatsvarer.

Allerede under forhandlingene om statsbudsjettet for 2022 senhøstes 2021 fikk landbruket som første gruppe, kompensasjon for ovennevnte prisøkninger med en sjekk på 746 millioner. Men man hadde bare sett den spede begynnelsen på strømpriseksplosjonen.

Den nye regjeringen snudde seg rundt, og midt i januar kom en priskompensasjonsordning for private husholdninger. Det skal de ha kreditt for, selv om det etter hvert viste seg at de betingelsene som ble innført ikke ga på langt nær den uttelling for husstandene som Støre og Vedum hadde forespeilet. «Rettferdighetskravet» gjorde løsningen innviklet og knuslete.

Private bedrifters tur?

I begynnelsen av februar var landbruket, spesielt drivhusnæringen med stort strømforbruk, på tiggerstien igjen og fikk en ny kompensasjonsordning, samtidig som regjeringen antydet nye kompensasjonsløsninger for andre deler av næringslivet. Det skulle gå 8 måneder før det skjedde noe. I september skulle det være turen til de 570.000 store og små private bedrifter. Det som kom, var en betingelsesfull ordning, som i første omgang ca. 20.000 bedrifter kunne søke på. Men betingelsene for å få kompensasjon var så innviklede og kompliserte at bedriftene måtte engasjere konsulenter til å fylle ut skjemaer og dokumentasjon, med det resultat at dette kostet like mye som de potensielt skulle få gjennom ordningen. De øvrige 550.000 bedriftene ble overlatt til seg selv, og det er mange av disse som nå står i køen for å begjære seg konkurs. Norge går ikke så det griner, som næringsminister Jan Christian Vestre påstår.

Hytteeierne glemt

Da var det bare en gruppe som ikke hadde møtt forståelse, og det var de ca. 450.000 eierne av hytter og fritidseiendommer i Norge. Vi har hytte i en av de største hyttekommunene i Norge, og det var et forstemmende syn i påsken hvor mange hytter som sto øde og forlatt, låst og nedsnødd. Vi begynte å sjekke litt mer systematisk hvorfor folk ikke brukte hyttene sine, Svaret var nedslående, eierne hadde ikke tatt seg råd til å skru på strømmen, og ta i bruk hyttene. Nå er det spennende hvor store frostskadene blir. Eierne hadde gjennom et langt hytteliv, fra anleggs- og byggeperiode, ofte med stor arbeidsinnsats selv, og fram til dagens situasjon, hvor de omsider er gjeldfrie på hytta, og sett fram til å nyte noen gode hytteår, men man tok seg ikke råd til å reise dit. Jeg er ganske sikker på at mange av de 450.000 hytteeierne ikke lenger er medlemmer av Ap, langt mindre SP. Det viser jo de senere partigallupene.

Fastpris på strøm

Regjeringen kom skjevt ut allerede under behandlingen av statsbudsjettet for 2022. Det som hadde vært den beste medisinen tross alt, ville vært en pris- og avansestopp som vi hadde på slutten av 1970-tallet, kombinert med en fastpris på strøm. Kostnadene ved å produsere 1 kilowatt strøm fra vannkraft er som mange har antydet 15 øre. Da kunne det vært fastsatt en fastpris på 30 til 40 øre pr. kilowatt. Alle andre varer som f.eks. drivstoff, som senere finansminister Trygve Slagsvold Vedum på død og liv garanterte i valgkampen et halvår tidligere, ville ligget på gammel pris.

Ikke politisk mot

Da hadde hytteeierne hatt råd til å bruke hyttene sine. Den samme Vedum hadde lært seg ei lekse om at hans viktigste oppgave som finansminister var å bidra til å fjerne ulikhetene mellom de som hadde mye og de som hadde lite. Det han har oppnådd, er enda flere i gruppen vanskeligstilte.

Med pris- og avansestopp hadde presset på inflasjon og påfølgende rentehevninger mest sannsynlig ikke vært der, og kroneverdien hadde vært mer normal, men det var det ikke politisk mot til å gjennomføre.

Hroar Braathen, Bjørkelangen