Helle Siggerud fra Lørenskog har reist landet rundt i arbeidet med boka «Strikk til alle tider», nylig utgitt på Cappelen Damm. Resultatet er blant annet 40 strikkeplagg designet av Helle, inspirert av norske tradisjoner.  Foto: Tom Gustavsen

Helle Siggerud fra Lørenskog har reist landet rundt i arbeidet med boka «Strikk til alle tider», nylig utgitt på Cappelen Damm. Resultatet er blant annet 40 strikkeplagg designet av Helle, inspirert av norske tradisjoner. Foto: Tom Gustavsen

Kjærlighet på strikkepinne

Det er bare å legge opp. Ikke som Bjørndalen eller Bjørgen. Men som Helle Siggerud. Vi snakker masker. Vi snakker strikking, som er populært som aldri før.
Av
Publisert
DEL
Det er bare å legge opp. Ikke som Bjørndalen eller Bjørgen. Men som Helle Siggerud. Vi snakker masker. Vi snakker strikking, som er populært som aldri før.

Helle Siggerud fra Lørenskog er markedsføreren som startet egen systue, som nærmer seg slutten på bunadstilvirkerutdannelsen og som nå er aktuell med boka «Strikk til alle tider».

Strikkegleden og -kunnskapen deler hun gladelig med Romerikes Blads lesere, både nybegynnere og mer erfarne. Og for ferskinger: Å legge opp vil si å lage de første maskene på et strikketøy.

I arbeidet med boka har Helle bokstavelig talt nøstet i fortiden. Interessen for kulturhistorie, design og formidlingsglede resulterte i en reise landet rundt. Hun har besøkt bygdetun, museer, arkiver, fordypet seg i mønstre fra strikk, vev, broderi og tapet. Lett etter lokale særegenheter, fellesnevnere og gode historier om folks hverdagsliv.

Resultatet er blitt 40 Helle-designede strikkeoppskrifter til hverdag og fest, inspirert av norske tradisjoner. Flest til kvinner, men også noen til menn og til barn – og til og med hunden får sitt. I tillegg får du litt kles- og strikkehistorie. Du kan dessuten lære hvordan sy din egen stakk, og du kan få inspirasjon til å lage din egen festdrakt. Strikket.

Helles hode har mye inspirasjon å øse av. Hjemme i eneboligen på Kjenn serverer hun kaffe blant kofter og andre kreasjoner, og ordene som strømmer ut av henne er like tallrike som maskene på strikketøyet. Det er så mange fordeler med strikking!

Vær nøye meds strikkefastheten! Den står oppgitt på de aller fleste strikkeoppskrifter og garnbanderoler. -Overholder du strikkefastheten, unngår du at plagget blir for stort eller for lite. I motsatt fall kan du risikere at genseren du strikker til din far, istedenfor må brukes av din 10 år gamle nevø, eller motsatt!

Helle Siggerud

– Det er tilfredsstillende å skape noe selv, og å skape noe unikt. Mange kjenner raskt at man mestrer. Og man er ofte med og tar vare på, videreformidler og fornyer gamle tradisjoner.

For Helle er strikking også terapi. Hun er sjelden å se uten et strikketøy. Hun strikker i sofaen, foran tv-en, på bussen, i bilen (-Når mannen min kjører, altså!). Og de fleste andre steder.

–Jeg slapper av når jeg strikker. Er til stede i øyeblikket. Det er utrolig godt, for det er så mye annet som roper på oppmerksomheten vår hele tiden.

Helle tror dessuten strikkingen har gitt henne god konsentrasjon. Hun er arvelig belastet håndarbeidsmessig med en mormor som var sydame og en mor som kunne trylle med symaskin. Da Helle som femåring maste om klær til dokkene sine, lærte moren henne å strikke. Siden har hun strikket. I 7. klasse strikket hun sin første lusekofte. Hun strikket seg gjennom ungdomsskolen, videregående, BI og Høgskolen i Østfold.

– Jeg er en type som både må berøre og høre. Da sitter det jeg skal lære. Jeg fikk til og med lov til å strikke på forelesninger da foreleserne skjønte at jeg likevel fikk med meg alt som ble sagt, forklarer Helle med et stort smil.

Hun smiler ofte. Ingen vits i å holde maska når det ikke gjelder selv strikketøyet.

Miljøaspektet ved strikkingen skal man heller ikke stikke under stol, noe Helle også påpeker i boka si. Lave priser på klær gjør at vi bruker og kaster så mye at det er et miljøproblem. Men klærne vi lager selv, varer lenger. Dem tar vi godt vare på.

– Har du brukt et halvt år på å strikke en genser, behandler du den pent, slår Helle fast.

Dagens fornyede strikkeinteresse lover dermed godt også for miljøet. Helle gir Dorthe Skappel og Arne og Carlos en stor del av æren for strikking igjen er blitt populært her til lands. Kombinert med sosiale medier som har gjort håndarbeid tilgjengelig på andre måter enn før. Helle viser til at redusert håndarbeidsundervisning i grunnskolen gjør at mange tyr til kanaler som for eksempel Youtube for å lære håndarbeid. Selv vil hun anbefale unghusflid.no, som blant mye annet har laget instruksjonsvideoer for strikking helt fra start.

– Det er supert for folk som mangler det grunnleggende, forklart på en veldig pedagogisk måte – på norsk, ivrer Helle.

Der lærer du å legge opp, strikke rett og vrang, strikke vrangbord, perlestrikking, hull til tommel og mye mer – og å felle av, det vil si sluttføre arbeidet.

Så – er du klar til å legge opp i vår? Helle heier på deg. Det er opplagt.

To kofter du kan prøve deg på

For nybegynneren: «Setesdalskofte»

– Setesdalskofta anbefaler jeg gjerne til nybegynnere. Den er kort, så dermed går det fort å lage den.

Det er lite montering, det vil si at du ikke trenger å sy mye. Det er mønster hele veien, så det skjer noe, og dermed er det moro! Det er heller ikke lange tråsprang (tråder på innsiden som man fort kan hekte fingre og ringer etc. i når du tar kofta av og på.) Mariusgenser og Nancy-kofte er også enkle å få til pent.

For den mer erfarne: «Ingrids kofte»

– «Ingrid» er ikke nødvendigvis vanskelig, men krever mer jobb. Den er innsvinget, det er lagt inn perler og det er brodering på den. Nå holder jeg på med en variant i grønt og hvitt.

Signes blomsterliv og brudebolero

Blomsterliv:

– Denne skal også gå raskt å lage. Den har ingen lange trådspenn, og den har kun to farger å holde styr på. Putt på en sølje, og du er pyntet til fest.

«Hjertenskjær» – brudebolero:

– I systua møter jeg bruder som ikke vet hva de skal ha utenpå kjolen. En kort bolero ble løsningen, forteller Helle.

Boleroen er egnet for dem som har strikket litt før.

Marius og Mohair

Trenden blant unge for tida er ifølge Helle mye av det du så på 80- og 90-tallet, litt endret.

– Det er store, vide gensere, og mohair er veldig hot. Men nå er et ikke skulderputer, sier hun og ler godt.

Mariusgenseren holder stand som den mest populære mønsteret på strikkegenser her i landet – for alle aldersgrupper. Fremdeles forbindes den mest med de norske fargene. Men Helle forteller at mange unge jenter nå gjerne vil ha den i andre kombinasjoner med rosa.

– Så det er en utvikling hele tiden. Mange har dessuten fått med seg at det er rundfelling på denne genseren. Du strikker alt i ett stykke. Dermed slipper du å klippe og montere.

Artikkeltags