Redaktørene i de største pressestøttemottakerne frykter tøffere hverdag, skriver Dagens Næringsliv.
– Hvis Dagbladet og Morgenbladet faller inn under ordningen vil det føre til mindre penger for både oss og alle andre. Det er ikke sånn at vi umiddelbart må si opp halve redaksjonen, men vi merker raskt dårlige tider, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.
Etter at regjeringen gjorde pressestøtteordningen plattformnøytral i 2016, har både Morgenbladet og Dagbladet vurdert å søke om støtte til sine digitale utgaver. Dette kan koste rundt 30 millioner kroner, og er penger som tas fra den eksisterende potten, noe som vil føre til at andre pressestøtteaviser vil få mindre støtte hvis ikke politikerne øker bevilgningen.
Den direkte pressestøtten ble opprettet i 1969 og er et virkemiddel for å opprettholde en allsidig og desentralisert presse i Norge.
Av avisene på Romerike, fikk Raumnes, Enebakk Avis og Varingen pressestøtte i 2017.
Her er synderen: – Det viser seg dessverre at lukta stammer fra oss
Etter Klassekampen, er det den kristne avisen Vårt Land som får mest pressestøtte. I 2017 fikk avisen et tilskudd på 39 millioner kroner.
– Vi arbeider med budsjettet for 2019 nå. Det er for tidlig å si hva det konkret vil bety, vi har stor oppmerksomhet på både innsparinger og inntekter, men det er klart at uforutsigbarheten gjør dette mer krevende, sier ansvarlig redaktør Alf Gjøsund.
Over lengre tid har Kulturdepartementet arbeidet med mediemeldingen som forventes å legges fram i desember. Mandag varslet kulturminister Trine Skei Grande at regjeringen vil gjøre strukturelle endringer i støttesystemet for mediene.