Godt vante nordmenn forventer at regjeringen skal spytte ut oljemilliarder for å kompensere for de galopperende drivstoffprisene, à la strømstøtteordningen. Det kommer neppe til å skje, i alle fall ikke i stor skala og ikke for den jevne borger. Staten kan ikke kompensere for alt.

I de to årene med korona har statlige midler sittet løst for å bevare arbeidsplasser. Næringsliv, kultur og idrett har fått støtte for at det skal være noe igjen på den andre siden – nå. Noen har fått for mye, andre for lite. Det ble åpnet 7000 konkurser under koronaens herjinger. Noen bedrifter hadde kanskje ikke livets rett. I dag er imidlertid ledigheten lav, og store deler av næringslivet preges av mangel på arbeidskraft.

Da regjeringen samlet seg til budsjettkonferanse på Klækken hotell på Ringerike denne uka for å begynne arbeidet med det økonomiske opplegget for neste år, var budskapet et ekko fra tidligere tider om å holde igjen oljepengebruken. Handlingsregelen. Snu på krona. Norsk økonomi er i sterk oppgang, og overoppheting – komboen av lav ledighet, høyere lønn, høyere priser, sterkere krone og høyere rente – må for all del unngås. Regjeringen må bremse.

En uheldig pris- og lønnsspiral vil spesielt ramme bedrifter og arbeidsplasser i den delen av næringslivet som bare så vidt er kommet seg over koronakneika. Og hvis renta skvetter uventet opp, vil det kunne gi større sjokk for norske husholdninger enn de syke strømprisene. Rentenivået i dag er uvanlig lavt, nordmenn har gjeld til over pipa.

Overoppheting. Mange hadde glemt et slikt budskap etter flere år med klassisk motkonjunkturpolitikk med ditto pengebruk fra myndighetene. Køle på når det går dårlig, kjøle ned når det går bra.

Han har ikke hatt utpreget flaks, statsminister Jonas Gahr Støre, etter at han tiltrådte i oktober. Krisene har stått i kø. I en tid da inflasjonen stiger og alt blir vanvittig mye dyrere for Kari Nordmann, må han ta fram det ypperste av pedagogiske evner for å få vanlige folk til å forstå hvorfor regjeringen må snu på krona, istedenfor å sponse folk med bensin- og dieselbil med 7–8 kroner literen ved å fjerne drivstoffavgiftene, slik Frp krever. Ekstra krevende blir det fordi Sveriges regjering nettopp har lansert en slik støttepakke til folket.

Krigen i Ukraina er en gamechanger. Den påvirker verdensøkonomien og gjør alt enda dyrere: Strøm, drivstoff og matvarer. Norge tjener flere kroner på olje og gass, men nedgang i aksjemarkedene verden over, fjerner samtidig enorme summer fra oljefondet, i alle fall på papiret.

Regjeringen må med ett prioritere annerledes enn i Hurdal-plattformen. Nå må mer penger gå til forsvaret, beredskap og flyktninger. Selvsagt. Valgløfter må brytes. Og budskapet om at det er grenser for hvor langt velferdsstatens livbøyer rekker, må forklares for alt fra amcarentusiaster til nikkersadel som vil at fellesskapet skal betale for hyttestrømmen. Det er i beste fall krevende.

Regjeringen Støre kan bli mer upopulær. Men det er lenge til neste stortingsvalg, og dagens galluper betyr egentlig ingen ting i det lange løp.

I motsetning til trygg økonomisk styring.