Ekstrainntektene fra avgifter på skyhøye strøm-, olje- og gasspriser gjør at statskassa vokser som aldri før. Likevel betales kun en liten andel av dette tilbake til vanlige folk.

Staten håver inn 79,2 milliarder kroner ekstra i år kun som følge av dyr strøm. I statsbudsjettet for neste år gjør imidlertid Arbeiderparti og Senterparti-regjeringen lite for å hjelpe folk gjennom tidenes prisøkning. Skatteletten de foreslår for en vanlig lønnsmottaker ligger på omtrent 3 kroner dagen, nok til å kjøpe en bærepose på dagligvarebutikken.

Trangere

Nordmenn opplever nå at økonomien blir trangere. Prisene på strøm, drivstoff og mat har skutt i været. På toppen av dette har renta økt flere ganger på få måneder. Mange sliter nå oppriktig med å betjene alle regningene som kommer.

I en slik situasjon skulle man tro at de enorme økningene i statens inntekter fra dyr strøm, olje og gass skulle komme landets innbyggere til gode. Det har så langt ikke skjedd.

Mens nordmenn flest får redusert kjøpekraften betraktelig og opplever at de blir «fattigere», så har de eksplosjonen i prisene energi og krigen i Ukraina gjort at statens inntekter skyter i været. Fremskrittspartiet mener at dette må komme landets innbyggere til gode, ikke bare staten.

Vi har derfor foreslått flere tiltak som det er skuffende at regjeringen har stemt ned. Vi mener at det bør innføres en makspris på strøm på 50 øre per kilowattime. Vi har også foreslått en kraftig nedgang i avgiftene på bensin og diesel. FrPs forslag ville gjort at en pumpepris på 24 kroner per liter ble redusert til under 16 kroner.

For innbyggerne

Staten er til for innbyggerne. Inntektene som Norge får fra våre naturressurser bør i dagens tøffe økonomiske situasjon brukes for å gjøre hverdagen til folk flest lettere. Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet før valget at det skulle bli vanlige folks tur om de kom til makten. Foreløpig har det bare vært en nedtur.

Himanshu Gulati, Stortingsreprsentant (Frp)