Stadig dukker det opp spennende historier jeg må grave meg dypere ned i

Med seg på ekspedisjonen hadde Borchgrevink to prefabrikkerte hytter fra Strømmen. En til å bo i og en til utstyret.

Med seg på ekspedisjonen hadde Borchgrevink to prefabrikkerte hytter fra Strømmen. En til å bo i og en til utstyret.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Kommentar Jeg har reist verden rundt på små lapper med tagger. Helt siden jeg som guttunge vandret med en femmer i hånda til en frimerkebutikk på Grønlandsleiret for å kjøpe en pakke med brevklipp som jeg skulle vaske og sortere, har jeg vært hektet.

Stadig dukker det opp spennende historier jeg må grave meg dypere ned i.

Noen ganger kan et frimerke fra den fjerneste avkrok lede meg til lokal historie. Å samle norske motiver på utenlandske frimerker kalles «Norvegiana».

Sist ut er New Zealands postvesen som også gir ut frimerker for Ross Dependency, New Zealands krav i Antarktis. Området strekker seg fra Rosshavet og helt fram til Scott-Amundsen-basen på Sydpolpunktet. Mellom 500 og 1500 mennesker har sitt arbeid i området.

18. september ble det gitt ut en frimerkeserie om Kapp Adare, det første stedet på den Antarktiske kontinentet der menneskene satte sin fot. Dette er også stedet hvor det første huset ble bygget i Antarktis, og stedet der de første menneskene overvintret.

Norges ukjente polarhelt, Carsten Borchgrevink, var kanskje den første som satte sin fot på kontinentet. Kanskje var det en lettmatros som først hoppet i land på «Antarctica»-ekspedisjonen i 1895.

At han som leder på Southern Cross-ekspedisjonen ble den første overvintrer i 1899 er derimot helt på det rene.

Og det er her Romerike dukker opp; Strømmen Trævarefabrik.

Med seg på ekspedisjonen hadde Borchgrevink to prefabrikkerte hytter i laftet furu fra Strømmen. En til å bo i og en til utstyret.

Hytta på Kapp Adare har vært på frimerker tidligere og området er beskrevet som et helvete på jord.

Årsaken er at hyttene ble satt opp midt i en pingvinkoloni.

«For et syn! Stedet hadde farge som ansjospasta på grunn av de unge pingvinenes ekskrementer. Det stinket rett og slett som helvete, og larmen var øredøvende ... Og midt i sentrum av dette skrekkelige stedet lå leiren med sine to trehytter ...»

Beskrivelsen stammer fra anestesilegen Edward Wilson som var med på ekspedisjonen Robert Scott ledet med skuta «Discovery» for å gjøre et prøveframstøt mot Sydpolen i 1902.

Med var også en annen polarhelt, Ernest Shackleton.

For snart åtte år siden hadde jeg gleden av å møte newzealenderen Paul Chaplin. Den gangen var han generalsekretær i The International Polar Heritage Committee, nå er han vanlig medlem.

Antarctic Heritage Trust i New Zealand hadde en plan for restaurering av hyttene. Han var likevel usikker på om redningen ville komme tidsnok.

Da satt vi sammen med lokalhistoriker Steinar Bunæs på Trevar'n i Strømmen. Håpet var tent.

Jens Stoltenberg hadde nylig lovet fire millioner til det som mange betegner som det viktigste norske kulturminnet utenlands.

Frimerkene fra Ross Dependency forteller meg at redningen kom tidsnok. Med kinesisk hjelp. Hyttene på Kapp Adare er unike. Ikke i noe land eller på noe kontinent står de første oppførte bygningene.

Unntatt der.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken