– Må ikke være blodslit

LØPInG: Jann Post ville snu livsstilen og finne tilbake treningsgleden. Han ble bitt av løpebasillen og har siden løpt maraton i hele verden. Foto: Veronika Sletta

LØPInG: Jann Post ville snu livsstilen og finne tilbake treningsgleden. Han ble bitt av løpebasillen og har siden løpt maraton i hele verden. Foto: Veronika Sletta

Artikkelen er over 1 år gammel

NRK-kommentator Jann Post (36) ville snu livsstilen og gjenfant treningsgleden med løping. Det mener han alle kan gjøre – uansett utgangspunkt.

DEL

I dag løper Jann Post maraton over hele verden, men han har ikke alltid vært i god løpeform.

– Jeg veide 0,1 tonn som jeg kalte det, og jeg syns det var i overkant av hva jeg følte meg komfortabel med, sier Post.

Ble utfordret

Post er tidligere langrennsløper og hadde fra før et godt treningsgrunnlag.

– Jeg ville finne tilbake til den treningsgleden. Jeg ville snu livsstilen og bli mer aktiv igjen. Jeg begynte å øke aktivitetsnivået med å blant annet gå på ski, løpe og løfte litt vekter.

Men det var skilegenden Thomas Alsgaard som skulle få fart på Posts løpeavhengighet.

– Han utfordret meg til å delta på New York Marathon, og det var en utfordring jeg tok på strak arm.

Siden har NRK-kommentatoren blant annet fullført Abbots World Marathon Majors. Det er en serie med de seks største maratonløpene i verden.

– Jeg og noen kompiser har samlet det over noen år, og vi har løpt alle de seks løpene som har funnet sted i Tokyo, Boston, London, Berlin, Chicago og i New York.

– Viktig å ha mål

Utfordringen kom i mars det gjeldende året og løpet fant sted åtte måneder senere.

– Da ble løpet fort et overordnet mål som ble en stor motivasjon på veien.

Post prater mye om dette med å sette seg flere mål.

– Det viktigste er å ta det gradvis. Man må sette seg mål som er overkommelige, slik at man føler framgang og mestringsfølelse. Føler man ikke det, så blir det blytungt å fortsette med treningen, sier han.

Han forteller også at det er fort gjort å bli for ivrig i starten.

– Mange har en oppfatning av at treningen på død og liv skal være et blodslit hver gang. Sånn trenger det absolutt ikke å være. Mitt tips er å tillate seg å ta det rolig, slik at man holder motivasjonen oppe.

– Og hva gjør man om motivasjonen begynner å dale?

– Da må man sette seg ned og tenke over hvorfor man gjør dette. Hvorfor man vil nå de målene man har satt seg. Det handler om kampen man har mot seg selv. Derfor er det så viktig å sette mål tilpasset seg selv, og ikke noen andre.

0,1 TONN: Her var Jann Post ufornøyd med livsstilen sin. Han fant igjen treningsgleden og gikk ned 25 kilo på ett år. Foto: privat

0,1 TONN: Her var Jann Post ufornøyd med livsstilen sin. Han fant igjen treningsgleden og gikk ned 25 kilo på ett år. Foto: privat

Må prioriteres

En annen ting Post nevner er dette med prioriteringer.

– Skal man nå målene man har satt seg, så må treningen prioriteres. Det er ikke alltid lett i en travel hverdag, men alt er mulig så lenge man vil det nok.

Med over 120 reisedøgn i året og en familie som venter når han først er hjemme, så vet han godt hva det er snakk om.

– Det er ofte jeg er oppe før hanen galer, for å ta en løpeøkt. Enten jeg rekker en halvtime eller en time. Det viktigste er å komme seg ut. Det er sjelden man angrer på en treningsøkt, sier han.

Løping som treningsform er derfor genialt, mener han.

– Løpe kan man gjøre hvor som helst. Det eneste man trenger er noen løpesko. Man kan gjøre det uansett hvor man er, og det er veldig tidseffektivt.

Post sine løpetips

Post mener Norgesløpet er en fin arena hvor man kan nå sine mål.

– Enten om man har ambisjoner om å fullføre en femkilometer eller om man vil forbedre tiden sin på en mil, er et arrangement alltid en god motivasjon.

– Hvordan bør man trene om man starter på null og ikke klarer å fullføre en femkilometer?

– Man må sakte tilvenne seg å løpe. Jeg ville ha løpt og gått litt om hverandre. For eksempel fra lyktestolpe til lyktestolpe. Det holder med to til tre økter i uka, og så kan man gradvis øke mengden. Heldigvis føler man framgangen fort, og det er veldig motiverende.

– Og hva om man vil løpe mila fortere?

– Da ville jeg gått for et par økter med litt puls. For eksempel en økt hvor man løper seks til åtte intervaller på 1000 meter. En økt hvor man løper seks til åtte kilometer sammenhengende fort, og en siste økt som er en langtur på 18 til 30 kilometer.

– Felles for alt er å skape en treningsrytme og kontinuitet.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din idrettsklubb/forening osv., både på nett og i papir

Artikkeltags