Trenerprofilen fra Romerike: – Humor er vårt våpen

DYRKER HUMOREN: Det er ikke langt mellom latterkulene når trener Leif Olav Alnes og elev Karsten Warholm er sammen. Og det er de mye. Da er det viktig med god kjemi. Begge foto: Jon Wiik

DYRKER HUMOREN: Det er ikke langt mellom latterkulene når trener Leif Olav Alnes og elev Karsten Warholm er sammen. Og det er de mye. Da er det viktig med god kjemi. Begge foto: Jon Wiik

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Da Karsten Warholm tok seg videre til onsdagskveldens VM-finale på 400 meter hekk, sto det en tett plugg fra Gjelleråsen i kulissene og humret og lo.

DEL

For han ler mye, Leif Olav Alnes. Det gjør Karsten Warholm også. Trener og elev har en strøken kjemi og trives usedvanlig godt i hverandres selskap.

– Humor er vårt våpen. Det bidrar til å løse opp og senke skuldrene. Da blir det ikke så alvorlig. Du vet, toppidrett er egentlig ikke det. Men det må være det viktigste av det uviktige, sier den 60-årige trenerprofilen til Romerikes Blad.

På samme frekvens

Mønstereleven fra Sunnmøre, norsk friidretts nye store yndling, istemmer:

– Vi dyrker humoren. Når du er en 24-timersutøver og er «på» hele tiden, er det avgjørende å ha det gøy. Og det har vi. Hele tiden. Det er godt å være på samme frekvens som treneren. Dessuten er han en dyktig fagmann, som gir meg en god trygghetsfølelse, sier 21-åringen, og legger ikke skjul på at Alnes har vært ekstra god å ha i tiden etter seieren i U23-EM, da det framfor alt har handlet om å samle overskudd inn mot VM i London.

– Men for all del, vi tar ikke lett på det. Vi er fryktløse og utviklingsorienterte, og seriøse når vi skal. Men det er forskjell på seriøsitet og gravalvor, framholder den populære trenerveteranen, og siterer en av tospannets leveregler:

– Godt gjort er bedre enn godt sagt!

Morsomme pauser

Det blir ofte lange treningsdager for Alnes og gruppa hans, der et annet stortalent, Amalie Iuel, også er et av medlemmene.

– Da blir det nødvendigvis lange pauser, og de må fylles med noe. Ellers blir hverdagen kjip.

For at den skal kjennes meningsfylt, er det særdeles viktig å holde humøret oppe.

– Vi sier vi har dårlig humor, men kompenserer med desto mer av det. Vi finner alltid gode grunner til å le mye. Det går i vitser, skrøner og historier. Sanne og usanne. Vi lar ikke sannheten ødelegge en god historie, sier muntrasjonsrådet med en ny skogglatter, en av dagens utallige.

HUMØRFYLT: Leif Olav Alnes slik hele det norske friidrettsmiljøet kjenner ham. Utadvendt, blid og omgjengelig, og ofte med latterdøra på vidt gap.

HUMØRFYLT: Leif Olav Alnes slik hele det norske friidrettsmiljøet kjenner ham. Utadvendt, blid og omgjengelig, og ofte med latterdøra på vidt gap.

Sprintprofessor

Leif Olav Alnes, som i 1997 gjorde nittedøl av seg og flyttet til Holum Skog med kone og datter, er en av Norges mest erfarne og meritterte friidrettstrenere.

Han har virket siden i 1985 og kan slå i bordet med ni internasjonale mesterskapsmedaljer – tre signert Geir Moen, Ezinne Okparaebo med like mange, John Ertzgaard med én og nå sist to av Karsten Warholm. Med andre ord fire generasjoner.

I tillegg til de ovennevnte, har han hjulpet utallige andre norske sprintere med trening, og fått et nært og godt forhold til de fleste, ikke minst takket være sin væremåte.

I unge år var han selv en mildt sagt habil sprinter, både kort og lang. Pers’ene hans – alle fra 1982, 25 år gammel – beviser det: 11,01-21,85-48,47-1.55,48 på de fire korteste distansene.

Alnes flyttet til Oslo i 1979 for å begynne på Norges idrettshøgskole, der han fullførte hovedfag idrett. Med god grunn har han i en årrekke gått under tilnavnet «sprintprofessoren».

– Jeg føler meg privilegert som får gleden av å bruke så mye tid på en så fantastisk utøver og personlighet som Karsten.

– Det er ekstremt givende, og hverdagene mine fylles med glede, sier Leif Olav Alnes ydmykt.

Og Karsten Warholm returnerer rosen.

Sammen er de dynamitt!

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din idrettsklubb/forening osv., både på nett og i papir

Artikkeltags